tirsdag 22. mai 2018

Nyttige bøker tilgjengelig under norskeksamen

Elevene skal om få dager har eksamen i hovedmål og sidemål, og det er kanskje noen som føler at de trenger litt ekstra informasjon på selve dagen. I så fall kan jeg anbefale bøkene som står i dette dokumentet.

I Hedmark, hvor jeg for tiden arbeider, er enkelte nettsider tillatt under eksamen, blant annet Nasjonalbibliotekets sider (per dags dato anbefales nb.no/nbsok siden den nye siden ikke er 100% funksjonell enda). Husk å velge bøker fra mellom 1980 eller (1990) og 1999, siden bøker før dette ofte er utdaterte og bøker etterpå ikke er fritt tilgjengelig på nettsiden.

Bøkene på listen er alle fra nittitallet, og det har kommet oppdaterte utgaver for mange av dem. Likevel er dette nyttige verker som kan hjelpe deg eller dine elever på eksamen.

Last ned dokumentet før eksamensdatoen, siden denne bloggen vil være sperret fra elevenes datamaskin under eksamen.

Hvordan bruke listen.
1. Du leser at du på eksamen skal analysere et dikt av Rolf Jacobsen.
2. Velg en av bøkene i dokumentet og trykk på linken.
3. Søk etter Jacobsen (slik jeg har gjort her)
4. Se om det er noe du kan bruke.
5. Husk å føre opp boken i kildelisten dersom du finner noe der.

torsdag 26. april 2018

Hjelpehefte i nynorsk

Skal du eller noen du kjenner lære nynorsk?

Er det en eksamen som lurer rett rundt hjørnet?

Fortvil ikke. Jeg har laget et hjelpehefte med de viktigste opplysningene du trenger til en eksamen.

1. De 500 vanligste ordene på norsk (jeg tok bare de hvor det er forskjell mellom språkene)
2. De 40ish vanligste verbene som skiller seg fra bokmål.
3. Hvordan man skriver ord som slutter på -het, -lig, og -else.
4. Retoriske og litterære begrep.
5. En sjekkliste og en huskeliste.

Les dokumentet her.

Edit: Jeg oppdaterte dokumentet etter tilbakemelding. Nå er hele på nynorsk, og det ligger også ute en liste over fraser som kan være nyttige på eksamen.


onsdag 25. april 2018

Hvordan bli en svindler - kortspill

Jeg har undervist i kritisk tenkning i forskjellige anledninger, og har registrert at det ikke er så mange så mange gode spill eller opplegg om dette temaet. Dette er et forsøk på å gjøre noe med den situasjonen.

Meningen med spillet er å lære unge å jobbe som selgere av svindelprodukter, og dermed kanskje kunne kjenne igjen metodene senere i livet. Det gjør også elevene i stand til å spille skuespill og bruke sine overtalelsesevner.



1. Blande kortene og be hver spiller om å ta ett kort i hver form, med unntak av de rektangulære som legges i en bunke i midten.
2. En av spiller begynner og er kunden. Kunden snur det øverste rektangulære kortet hvor det står en lidelse.
3. De resterende spillerne skal nå selge sin metode til kunden. De må bruke alle ordene som står på kortene deres. Står det Kina vil produktet være fra Kina. Der hvor det står … må de fylle inn selv.
4. Etter at alle har gjort sin “pitch” vil kunden velge produktet som vedkommende tror er det "beste" (eller overbeviser mest).
5. Deretter blandes alle kortene og de deles ut på nytt igjen.
6. Spilleren til høyre er nå kjøperen.
7. Fortsett slik til bunken med lidelser er tom eller dere ønsker å avslutte spillet.

Etter spillet kan dere spørre konfirmantene:

  • Er det noen som virket overbevisende?
  • Kan det tenkes at selv om vi hører noe som virker overbevisende så er det ikke sant?
  • Er folk flest lettlurte?




Kortene finner dere her.

tirsdag 24. april 2018

Spill om renessansen for videregående skole

For dere som underviser i historie på videregående har jeg et opplegg som dere kanskje vil se på som interessant. Det er først et spill, ikke ulikt Svarteper, deretter er det en samarbeidsoppgave, og det gir elevene en god innføring i europeiske personligheter rundt 1400-1600.

Det vil kreve litt klipping, men ellers er det ingen forbredelse.
I tillegg til dette trenger du ett A3-ark til hver gruppe og noen limstifter.

Kortene finner dere her.


Spillet

1. Del inn elevene i grupper på 5-7, og gi dem en kortstokk. De de stokke kortene og dele alle ut.
2. Spillet er først et vanlig spill hvor målet er å samle par.
3. Alle legger først ned alle parene de har (samme bokstav), med billedsiden opp.
4. En elev begynner, og spør en av de andre. For eksempel: "Har du V1?" Har vedkommende V1, må denne eleven gi denne til den som spør. Dette paret legges så ned. Har eleven ikke kortet skjer ingenting.
5. Deretter spør eleven til venstre en annen elev: "Har du K2", osv.
6. Etter at alle kortene er samlet i par kan du eventuelt gi en premie til vinnerne.


Hvem skal ut

1. Etter at elevene er ferdige har de trolig gjort seg kjent med personene. Da ber du dem velge de 15 personene som har endret verden mest. Be de kaste de resterende kortene. La de få tid til å diskutere.
2. Etter at de har valgt ut 15, skal de få velge 10. Fem må altså bort. Disse fem kan nå kastes.
3. Etter at de har valgt 10, skal de få velge 9 som går videre.
4. Fortsett med å fjerne ett og ett til de står igjen med ett kort.


Kartet


1. Etter at dette er gjort tar elevene den som vant og limer inn personen i midten.
2. De limer nr 2-5 på rundt i et kvadrat (omtrent midt mellom kanten og sentrum)
3. Lim nr 6-9 som vist på bildet.


Forbindelser

1. Be elevene finne forbindelser mellom personene. Hvem ble påvirket av hvem? Hvem hadde noe felles? Hvem var involvert i samme situasjon? Hvem var fra samme land? Hvem gjorde omtrent det samme.
2. Be de tegne streker mellom personene og skrive langs streken hva de hadde felles.



Avslutning

1. Be elevene fortelle hvem de hadde i sentrum, hvem som var nesten like viktige og hvilke forbindelser det var mellom dem.
2. Heng opp arkene på veggen.


Er du heldig så har elevene fått med seg litt om personene fra denne tiden, men også hendelsene som de spilte viktige roller i.




Humanisme - kortspill

Jeg utviklet nylig et kortspill til bruk i humanistisk konfirmasjon. Kortene og reglene finner du her.

Humanisme kortspill
4-5 spillere pr kortbunke.



Del ut 7 kort til hver elev. Legg ut de tre store kortene i midten.


  1. Den første spilleren legger ut et kort under ett av kortene som ligger under. Teksten som står øverst må passe med teksten under. Et flertall av de andre spillerne må akseptere dette. For eksempel, på kortet “Alle mennesker må” legger en spiller “spise is”.
  2. Hvis et flertall er uenig må spilleren trekke et nytt kort (men la kortet ligge der, det kan man diskutere etterpå).
  3. Før de legger ut kan de eventuelt kaste et kort og trekke et nytt. 
  4. Deretter fortsetter neste spiller og legger ut et kort. Fortsett slik til en av spillerne har lagt ut sitt siste kort.


Etter spillet diskuterer dere med elevene.

  • Hvorfor valgte dere slik dere gjorde?
  • Var det regler som førte til diskusjon?
  • Er det regler som alle bør følge?
  • Er det regler som bare gjelder for noen?
  • Hva kan man fortelle at andre mennesker kan gjøre og ikke gjøre?

lørdag 7. april 2018

Muhammedkarikaturer og et forsvar for utroskap

Det er lenge siden karikaturstrid og attentatet mot Charlie Hebdo nå, og jeg har egentlig ikke skrevet så mye om temaet så mye, delvis fordi jeg selv har ment at saken er åpenbar, men likevel komplisert. Derfor vil jeg illustrere med en liten sammenligning.

Jeg forsvarer utroskap. Det vil si, jeg mener at det ikke bør forbys, at det ikke bør være tillatt å bruke vold mot partneren som har vært utro, og ikke minst, at all form for trakassering i ettertid bør straffes. Det finnes ingen grunn til å akseptere vold, verken psykisk eller fysisk mot en tidligere partner som har vært utro mot deg. Så langt tror jeg alle er enige, og enkelte synes kanskje eksempelet er tåpelig. Ingen, muligens med unntak av noen religiøse ekstremister forsvarer noen forbud mot utroskap.

Så kommer vi til de som absolutt skal tegne eller legge ut bilder av religiøse skikkelser. De vet at andre vil bli provosert og fordømme bildene som et angrep på deres tro. Muligens tror de at dette er den beste måten å gjøre troende litt mindre hårsåre, som om det som fikk kristne til ikke å drepe blasfemikere var det tusende bildet av Jesus med en dildo i rumpa. Muligens vil de tenke at de kjemper den gode kamp, hver tegning som gjør dagen til en kristen og muslim litt dårligere vil gjøre verden litt bedre.

Jeg forsvarer din rett til legge ut bilder av Muhammed på samme måte som jeg forsvarer din rett til kysse din ektefelle farvel, dra til jobbens julebord, drikke deg snydens på sjefens regning og ha sex med en av dine kolleger som du alltid har synes har vært litt sexy. Jeg forsvarer din rett til å fortelle ektefellen at du jobber sent mens du i stedet forsøker å gjenskape dokumentarene på Animal Planet. Jeg forsvarer din rett til å svikte din kjære, dine barn og alt du lovet ved alteret for noen sekunders orgasme. Og din ektefelle har ikke engang lov til å slå deg når det blir oppdaget. Alle disse rettighetene har du, bortsett fra en, at jeg må se på deg i et positivt lys.

Så er det andre del av dette lille innlegget.

Jeg synes ikke det er så veldig fornuftig å spre alle slags karikaturer av personer som folk anser som hellig, og som de faktisk blir støtt av dette. Enkelte har argumentert med at dette vil gjøre muslimene litt mindre sensitive overfor blasfemi, men jeg tviler. Imidlertid kan man si at det som har forandret muslimer har vært terroren rettet mot tegnerne, hvor man i valget mellom vold og blasfemi har valgt å støtte ytringsfriheten. Det er jo selvsagt mulig, men da er blasfemikernes fortjeneste bare indirekte.

For det andre, karikaturene er ikke morsomme. Av det jeg har sett av muhammedkarikaturer så langt er det veldig lite som har fått meg til å trekke på smilebåndet. Ingen av danske tegningen var i nærheten av å være morsomme, og av det jeg har sett av Charlie Hebdos tegninger har det vært mye platt. Selvsagt beskytter også ytringsfriheten dårlig humor, men jeg sliter med å se verdien i disse tegningene.

Enkelte elsker å trekke inn det gamle uttrykket om at alt en sier før "men" er løgn. Sier du: "Jeg er for ytringsfrihet men at du ikke synes man bør håne profeten Muhammed", er du selvsagt ikke for ytringsfrihet.

En interessant tanke. La oss skrive noe andre setninger og se hvordan regelen fungerer der.

"Jeg er selvsagt mot å innføre restriksjoner på hvordan folk lever sitt liv, MEN jeg synes ikke du bør drikke deg full på julekvelden foran barna."

"Jeg har ingen ønsker om å forby strippeklubber, MEN jeg synes ikke du bør snike deg ut for å oppsøke en når din kone sitter hjemme, gravid i åttende måned."

"Jeg vil ikke ha noen forbud mot det, MEN jeg synes ikke du skal klippe gresset når barna til naboen har lagt seg."

I følge enkeltes logikk er jeg en løgner, jeg vil ha regler for hvor mye du drikke hjemme, jeg vil forby strippeklubber, jeg vil ta fra deg dine rettigheter. I denne verden finnes det ikke råd, det finnes bare forbud eller ikke forbud.

Problemet er her at enkelte ikke engang tåler en debatt om hva man bør og ikke bør ytre. Hvert lille forsøk på å starte den samtalen blir kvelt i starten, fordi hvert forsøk på snakk om ytringsansvar blir sett på som et forsøk på å gjøre den norske lovboken litt tykkere.

Jeg vet at enkelte vil lese dette og konkludere med at jeg ønsker å begrense ytringsfriheten. Tvert imot, jeg vil jeg forsvare din rett til å bruke en muhammedkarikatur som profilbilde på Facebook på samme måte som jeg forsvarer bedriftslederen som puler sekretæren mens kona ligger på fødestua. Jeg kjemper for både hans og dine rettigheter. Reagerer du på sammenligningen? Støter den deg?

Der ligger også forskjellen mellom oss, jeg synes ikke du bruker rettighetene dine til å gjøre verden til et bedre sted. Og det må jeg få lov til å mene, det er derfor vi har ytringsfrihet. Og inntil du gir noen argumenter for at dette er noe som gjør verden til et bedre sted vil jeg fortsette å mene at den retten du påberoper deg er i samme kategori som den retten enhver ektefelle har til å være utro.

Og for å gjenta det en siste gang, jeg er for din rett til å være utro, og jeg er for din rett til til å tegne støtende bilder av personer andre ser på som hellige.

torsdag 5. april 2018

Knott - og tilbud og etterspørsel

Dette er en metode jeg har utviklet for å lære elevene om hvordan tilbud og etterspørsel fungerer.

Hvis du ikke vet hva Knott er, så er det en pose med hvite og grå pastiller. La oss for enkelhets skyld anta at det er 50 hvite og 50 grå pastiller i posen.

Per elsker de hvite knottepastillene men han hater de grå pastillene. Hver dag går han til butikken, kjøper en pose, plukker ut de hvite og kaster de grå.

En dag møter han Lise, hun elsker de grå knottene, men klarer ikke engang tanken på de hvite. Hun kjøper også en pose knott, men hun kaster de hvite. Etter å ha diskutert litt kommer de på den geniale ideen å gå sammen til butikken, sortere de hvite fra de grå, men i stedet for å kaste dem gir Per sine grå til Lise og Lise gir de hvite til Per. Nå ender begge opp med hundre knott hver, i stedet for femti, slik de gjorde før.

Men så møter de Jens, som også kjøper en pose knott om dagen. Hans smak er identisk med Lises, han kaster de hvite knottedropsene og spiser de grå. Hva skjer da?

Det som skjer er at Per ender opp med 150 knottedrops og de to andre får 75.

Hvorfor det? På grunn av loven om tilbud og etterspørsel. Det kan vises på følgende måte. La oss først se bort fra de dropsene som ikke er i omløp, dvs, Pers hvite og Lises og Jens' grå. Det vil si at det er femti grå og hundre hvite som kan selges.

La oss tenke oss hva som skjer. Per tilbyr Lise 45 grå mot 50 hvite. Alternativet er å kaste dem. 45 er bedre enn 0. Men så underbyr Jens Lise og krever bare 40 for hans hvite. Lise tilbyr 35, Jens tilbyr 30, og Lise får tilslutt til en avtale som innebærer at hun gir femti hvite til Per og Per gir henne 25 grå. Siden Jens også har femti hvite og Per har 25 grå igjen gjennomfører de samme handel.

Men nå vil mange protestere, de grå dropsene har da ikke blitt halvparten så gode i løpet av natten. Neida, men etterspørselen etter grå har fordoblet seg, mens tilbudet er det samme.

Regelen er derfor, øker etterspørselen (det folk vil ha) mer enn tilbudet (det som er på markedet) går prisen opp. Øker tilbudet mer enn etterspørselen går prisen ned.

La oss tenke oss at Jens, Lise og Per får åtte nye venner, og alle spiser de grå knottene og kaster de hvite. I så fall stiger prisen på de hvite knottene. La oss i stedet tenke oss at det ikke er så enkelt. Noen av de nye vennene FORETREKKER grå knott, men kan også spise de hvite. Da forandrer kursen seg på nytt. Kanskje vil de ha minst 4 grå for hver hvite, da må de hvite knotteselgerne innfinne seg etter dette og tilby en pris som ikke ligger under dette.

Men så kan vi gjøre det enda mer komplisert. En av vennene tar vare på de grå knottene, hun vet at det snart kommer noen tilbake fra ferie som foretrekker dem, så i stedet for å handle med vennene legger hun dem i en pose for å vente. Nå forandres prisen igjen. Det forsvinner grå fra markedet, og de bli mer verdt. Samtidig finner kanskje vennene ut om denne strategien, og de skjønner at snart vil markedet flomme over av grå knott. Det de sitter på nå vil da synke i pris om en stund, så noen vil kanskje selge unna før prisen synker. Noen vil kanskje holde på sine og vente, og om flere gjør det samme vil prisen på grå knott stige, siden det er færre i omløp.

Slik forandres prisen på en hvit knott sammenlignet med en grå, og det vil være vanskelig å vite hva prisen er fra en dag til en annen. Dette er selvsagt ikke hele historien, men det kan fungere som en liten introduksjon til hvordan markedet fungerer.