tirsdag 5. juni 2012

Spørsmål til kristne, nr 2

La oss se på hvordan mange religioner se på livet:
  • Det finnes en himmel og et helvete.
  • De som bekjenner seg til den rette troen kommer til himmelen.
  • De som ikke tror på en Gud eller tror på feil Gud kommer til helvete.


Men la oss forandre ett av parameterne:
  • Det finnes en himmel og et helvete.
  • De som bekjenner seg til den rette troen kommer til Himmelen.
  • De som ikke tror på en Gud skjer det ingenting med. De har ikke valgt, de skal verken belønnes eller straffes.
  • De som tror på feil Gud kommer til helvete.
Er du da villig til å satse på en Gud?

12 kommentarer:

  1. igjen, du maler opp en ond gud.. hvis gud er god så gjør han ikke det så vanskelig.. etter den kristne lære så er vår straff blitt tatt bort fra oss.. også er det opp til oss hva vi gjør med den friheten i våre liv.. lev si eller så opp til deg, hvis man vil ha tips så gir jesus deg det..

    SvarSlett
  2. Å ikke tro på en Gud er vel også et valg? Sikkert avhengig av personen, men jeg vil tro at mange ateister har tatt et bevisst valg. Eller vi kan hevde det motsatte, at mange som tror på en Gud gjør det uten å ha tatt et bevisst valg. Hva skjer med disse?

    Og hva er egentlig helvetet? Hva om fraværet av "belønning" er straff nok i seg selv? At de to alternativene du setter opp mot himmelen egentlig er ene og det samme?

    SvarSlett
  3. Oi, der jeg kom til å slette flere kommentarer enn det som egentlig var meningen. De som la ut er velkommen til å gjøre det en gang til. Det var ingen forsøk på sensur, bare et forsøk på å rydde opp som gikk galt.

    SvarSlett
  4. Hm, ja, jeg var minst en av dem...;-)

    Siden jeg vel mener omtrent det samme i dag som i går, skal jeg forsøke å rekonstruere mine poenger, som dels er knyttet opp mot mangler i premissene dine.

    Det første jeg vel ser er at du ikke nevner hva du legger i begrepet Gud, men jeg antar at du mener det man normalt gjør, altså en ikke-kontingent størrelse, med andre ord Jahve vs. Allah, og ikke vilkårlige guder av typen Zevs vs Odin osv. som alle kunne være annerledes.

    Det andre er at det er flere parametere du ikke nevner, noe som dermed gjør lignelsen dels underbestemt og dels umulig å vurdere sannsynlighet ut fra.

    1: Vi vet ikke om det finnes fornuftige måter å skille mellom alternativene.

    2: Vi vet ikke hvor mange alternativer det er.

    3: Vi vet ikke hvor bra himmelen er eller hvor ille helvetet er.

    A) Hvis det ikke er mulig å skjelne mellom alternativene, men det er et begrenset antall av dem (la oss si 2-3), vil nok noen kunne ta sjansen, selv om helvetet skulle score uendelig på ille (gitt, selvsagt at himmelen scorer uendelig på godt).

    B) Hvis det ikke er mulig å skjelne mellom alternativene og det er en stor mengde av dem, ville ingen ved sine fulle fem satset (gitt at ikke helvetet << uendelig ille).

    C) Hvis det er mulig å vurdere alternativene noenlunde fornuftig ville jeg satset på det jeg mener er best.

    Uansett ville jeg satset på å skrive "én av parameterne", ikke "ett av...".

    Så lurer jeg litt på om det er noe du egentlig har i bakhodet av formål og forventninger med disse spørsmålene, slik jeg tenker er vel dette mer enn en selskapslek fra din side?

    SvarSlett
  5. Hvorfor er ingen av dere i stand til å svare på spørsmålene? Ja eller nei?

    SvarSlett
  6. Hva tenker du på nå, Pernille?

    Jeg har da svart et veldig tydelig ja begge gangene - og nei, og vist at dette er avhengig av hvilke premisser og parametre man tar med.

    Det er jo helt vanlig kotyme i drøftingsoppgaver?

    SvarSlett
  7. Ketils spørsmål var ikke drøftingsoppgaver. Det var ja/nei-spørsmål.

    SvarSlett
  8. Vi kristne har lært av mesteren selv at den beste måten å svare på et vanskelig spørsmål er å ikke svare direkte på det ;)

    SvarSlett
  9. Pernille, hadde noen spurt om jeg hadde sluttet å slå min kone hadde jeg nok ikke oppfattet det som et nøytralt eller premissløst ja/nei-spørsmål:-)

    Sagt på en annen måte er det slik at hvis jeg vil finne ut hva noen mener, bør vi unngå ledende spørsmål eller noen som bygger på uklare eller feil premisser.

    SvarSlett
  10. Pernille har visst vanskeligheter med å romme paradoksalitet og kompleksitet og metaforisk tale / skrift. Folk som leser bokstavlig, uten evne til å tolke symbolspråk, har jo vitterlig det. Troende eller ikke-troende. Du kommer ikke til å få det svaret du krever: Jaja eller Neinei. Livet er ikke svart-hvitt, men nyanser av grått.
    Vi vet hva et helvete er når vi ser det: systematiske voldtekter i Kongo, tortur av barn i Syria. Dette er konkret og romlig og kroppslig, ikke metaforisk. De to utganger handler om gudsnærværet: den kristne ønsker seg det. For ateisten må det jo være et helvete å være sammen med Gud? Han / hun har et fritt valg - og må derfor slippe å være sammen med Gud. Det metafysiske helvete er nok tomt, tenker jeg!
    Døden skal dø, det onde skal opphøre sier bibelen, på sitt rike og vanskelig tilgjengelige metaforspråk.
    Bibelen er ikke enfoldig - den er lag på lag av fortelling og gåte og poesi - skjønn litteratur. Ikke lov og faktalitteratur.

    Ellers gir det nok stor trøst til mennesker som har opplevd store overgrep ("et helvete på jord") å forestille seg den endelige rettferdige dom og hevn og straff, en iboende kosmisk rettferdighetsbalanse (typ Lasarus som ligger i Abrahams fang mens den rike bonden vansmekter og tørster i helvete.
    Min ivorianske venninne Brigitte ble solgt som slave som toåring, henns far døde av sult, hun fødte misdannede barn pga giftige medisiner som vesten dumpet, mange i hennes familie ble drept i den glemte krigen på Elfensbenskysten...hun sier: "det kommer en dag da Gud skal dømme!" Jeg tror det er terapeutisk godt for psyken å erkjenne og tillate seg disse hevntanker, I STEDET FOR Å PROJISERE DEM OVER PÅ FIENDEN. Salme 137 gir jo oss usensurert rom for disse hevnfølelsene: vi kan gjenkjenne oss i den nedrige, hevngjerrige mordlysten og trangen til å knuse fiendens spebarnshoder. (Ja, kanskje ikke du, Pernille, du er nok av edlere virke enn meg.) Det betyr ikke at vi har guddommelig fullmakt til å lage helvete - det betyr at den bibelske litteratur gir språk til den menneskelige klagen og de eksistensielle og uløselige problemene, som mennesket alltid kommer til å streve med.

    SvarSlett
  11. Jeg tar utgangspunkt i at bloggens lesere virkelig har lest og kjenner sin bibel, siden de kritiserer den. Jeg gir ingen referanser til bibelvers, dere må kunne dette, eller la være å kommentere.

    SvarSlett
  12. "it is better to aim high and fail than to aim low and succeed"
    (Bill Nicholson)

    Så ja - I am "all in". :)

    SvarSlett