onsdag 22. februar 2012

Scott Clifton - såpeskuespiller som utfordrer William Lane Craig

Jeg har aldri sett på Glamour, men oppdaget i dag en av skuespillerne fra denne serien, Scott Clifton, og han virker som en veldig reflektert kommentator. 



Angivelig spiller han en mindre intelligent karakter i denne serien, og da er det ekstra spesielt at hans kanal på YouTube er en oase av rasjonalitet og gode argumenter.

Spesielt anbefales hans kritikk av Kalamargumentet fra William Lane Craig.


Se gjerne også de andre videoene hvor han svarer WLC. Folk med mye fritid anbefales også å lytte til han tilbakevisning av det moralske argumentet:

mandag 20. februar 2012

After Eden - kreasjonisttegneserie

Hvem sier at kreasjonister ikke er morsomme? Eller, strengt tatt er de ikke så veldig morsomme, men jeg måtte humre litt på en ironisk måte. Ok ikke humre, siden jeg satt alene, men jeg fikk et ironisk blikk når jeg leste dem. Uansett, her får dere mange argumenter for en 6000 år gammel jord.


søndag 19. februar 2012

En studie av skepsis, del 2: Hva skiller en forsker fra en skeptiker

Les gjerne første del først. Jeg bruker her skeptiker i definisjon 2.
La oss studere forskjellene mellom en skeptiker og en forsker. Det er mange som passer inn i begge kategorier, men som oftest er man enten skeptiker eller forsker.

En forsker driver med nettopp forskning, de driver på med original research og publiserer i vitenskapelige journaler. En skeptiker besitter som regel ikke noen fagkunnskap om temaet de arbeider med og deres studier er gjennom bøker og artiker.
 
Vitenskapmannen og forskeren holder på med seriøs vitenskap, og arbeider i utgangspunktet innen vitenskapens allerede aksepterte paradigmer. Skeptikerens fokus er på pseudovitenskapen, på pseudohistorien og de vrangforestillingene som eksisterer utenfor faget kjerne. De forholder seg til de rare hypotesen, de sexy forestillingene som er så mye enklere for den gemene hop å akseptere, og de angriper disse enkle løsningene.

Skeptikeren er retoriker, der forskeren kan tillate seg et, for legfolk, uforståelig språk er skeptikeren nødt til å kommunisere slik at folk flest forstår dem. Vanskelige uttrykk må forklares og argumenter må eksemplifiseres. Ett problem med mange forskere er at de er utmerkede vitenskapsmenn, men forferdelige formidlere. Dette har sikkert mange som har vært innom et universitet merket seg. «Denne professoren har jo lest et halvt bibliotek om teamet som studentene skal foreleses i, hun må jo være perfekt til oppgaven.» Hvor mange studenter har ikke sittet igjen som store spørsmålstegn? Mange utmerkede professorer har aldri vært flinke til å formidle sitt budskap.

Da vi var i planleggingsfasen av vår kommende bok om kritisk tenkning, spurte jeg min far legen om han kjente noe til alternativ medisin, om han visste om noen på sykehuset som hadde studert dette. Det kunne han ikke svare på. Hans og hans kollegers fokus var på skolemedisin, hvilket den også burde være. Hans oppgave er å redde liv, ikke å krangle med altiere. Dersom vi kan ta krangelen for ham, frigjør vi også tid til legene til å arbeide med de viktige tingene.
Jeg hørte for noen år siden en debatt mellom en kreasjonist og en evolusjonsbiolog, en debatt som for alvor gjorde meg oppmerksom på behovet for skeptikere. Kreasjonisten var en dyktig debattant, han argumenterte godt for sin side, alt pekte i retning en skaper bak naturen og mye tydet også på at det hadde vært en verdensomspennende flom. Evolusjonsbiologen var velutdannet, veldig hyggelig, og jeg forstod ikke et ord av hva han sa. Han var mest sannsynlig en dyktig debattant i møte med andre evolusjonsbiologer, men han strakk rett og slett ikke til i en debatt om kreasjonisme.

Alternativbransjen, konspirasjonsteoretikere og kreasjonister har utviklet en egen lingo, en lingo som det kreves at en setter seg inn i for å svare på motargumentene. Det holder ikke bare å være ekspert på sprengninger, politisk islam og flyteknikk i møte med 9/11 truthere, men du må kjenne til konspirasjonsteoretikernes argumenter. Du må vite om nanotermitt, om Larry Silversteins uttrykk «pull it». Du må kjenne til dem, og du må kjenne til motargumentene. Dette kan ikke en professor i en travel hverdag ta seg tid til, og det er her skeptikeren trår støttende til.

Et godt eksempel på dette er turguiden Mark Roberts, som på jobben sin i New York møtte så mange konspirasjonsteoretikere at han valgte å sette seg inn argumentene deres. Han leste hele NISTrapporten på 15 000 sider og ble etterhvert en av de fremste ekspertene på konspirasjonsteoriene rundt terroraksjonen 11.september 2001, og jeg vil heller ha ham på min side i en debatt enn en professor.

Dette betyr imidlertid ikke at skeptikeren ikke kan kritiseres, og i neste post i denne serien vi jeg ta for meg nettopp dette.

fredag 17. februar 2012

En studie av skepsis, del 1: Hva er skepsis?

Hva er skepsis? Hva skiller en vaksineskeptiker fra en EU-skeptiker, en kristendomsskeptiker fra en ateist. Er det mennesker som ikke er skeptikere, eller er på en eller annen måte skeptikere? Jeg tenker her å gå gjennom skepsisbegrepet, analysere skeptikerbevegelsen og kritisere den hvor det er behov for dette.

Jeg bruker skepsis i tre forskjellige betydninger:
  1. En midlertidig reservasjon av mot å fatte en beslutning. Man føler at en ikke sitter inne på nok informasjon og velger derfor å unngå å uttale seg bastant. En slik skepsis viser en politietterforsker som velger å dobbeltsjekke alibiet til en mistenkt, det viser seg gjennom å ringe litt rundt og forhøre seg etter at en selger hevder at produktet hans er det beste, og denne skepsisen viser seg gjennom å kreve bedre dokumentasjon før du slår til på et tilbud. Du avviser ikke påstanden, men du har satt stangen for å akseptere dette høyt, og for øyeblikket har ikke motparten hoppet over denne.
  2. En generell holdning til livet der du krever dokumentasjon på ekstrordinære påstander. Du etterspør refereanser for sitater, du krever seriøse tester for å akseptere en påstand og du velger i utgangspunktet den best dokumenterte forklaringen og den mest seriøse forskningen. Og du velger å sette påstander som bekrefter dine standpunkter i et like kritisk lys som dem som avkrefter dem. Vi er alle skeptikere i følge denne definisjonen, selv om denne holdningen nok er litt mer tilstedeværende hos enkelte enn andre.
  3. En bevegelse som oppstod i USA i 70årene som senere har spredt seg verden rundt delvis grunnet internett. Den oppstod ved stiftelsen av foreningen CSICOP i 1976, og nådde Norge i 1989 ved stiftelsen av foreningen Skepsis. Bevegelsen eskalerte i størrelse i forbindelse med etableringen av internett og er i dag en langt større og mer løselig sammenknyttet gruppe enn tidligere.
 Imidlertid er de viktig å vite hva skepsis ikke er. Skepsis, i første definisjon av ordet, er ikke motstand, har du avvist en påstand er du ikke lenger skeptiker i denne første definisjonen av ordet. Det brukes ofte galt i media, man kaller en EU-motstander for EU-skeptiker, selv om man åpenbart har bestemt seg for hva en mener. Av samme grunn er det galt å kalle en vaksinemotstander for vaksineskeptiker. Dette er kun en midlertidig posisjon. Jeg kommer imidlertid kun til å forholde meg til definisjon 3 i denne posten.


Når vi snakker om skepsisbevegelsens røtter må vi som sagt til CSICOPs etablering for å finne den offisielle starten, og de som på mange måter kan kalles den vitenskapelige skepsis grunnleggere er Paul Kurtz, Martin Gardner, James Randi og Carl Sagan.


Det har selvsagt eksistert skeptikere forut for disse, men foregangspersonene var som regel alene, de skapte ingen bevegelse. I den tredje definisjonen av ordet må disse kalles proto-skeptikere. De mest kjente proto-skeptikerne er Harry Houdini, P. T. Barnum og Bertrand Russell. Selv om disse kom med store bidrag skapte de ingen bevegelse som kunne ta over for dem etter deres bortgang. Selv om det i dag er mange "stjerner" på skeptikerhimmelen, på verdensbasis James Randi, Michael Shermer og Richard Dawkins er det mange som kan ta over når disse engang ønsker å legge inn årene.


Jeg skiller mellom filosofisk skepsis og vitenskapelig skepsis, selv om førstnevnte har vært en viktig inspirator er det likevel en viss forskjell i hva en ønsker å oppnå. Filosofisk skepsis var en egen skole i Antikkens Hellas, selv om ingen av de store filosofene fra denne tiden var knyttet til denne skolen. Men hvis vi skal skille mellom filosofisk og vitenskapelig skepsis kan man beskrive dette følgende: Den filosofiske skeptiker stiller spørsmål med alt, om tolkninger og om vår forståelse. Den filosofiske skeptiker elsker som regel "The Matrix" og spør om vi virkelig kan stole på alt vi ser. Den vitenskapelig skeptiker forholder seg kun til det som kan testes, det vil si, de bryr seg ikke om alle de åndene som går igjen etter døden, men som ikke har et behov for kontakte de gjenlevende.


Innen vitenskaplig skepsis finnes det i dag flere store organisasjoner, og forskjellige søsterorganisasjoner av disse.
  • CSICOP
  • Skeptic's Society
  • James Randi Educational Foundation
I Norge er foreningen Skepsis CSICOPs søsterorganisasjon, og i Sverige er Vetenskap og Folkbildning knyttet under samme paraply. Det vil åpenbart eksistere organisasjoner som ikke er tilknyttet disse, men som likevel regnes inn under skeptikerbevegelsen, blant annet fordi de som regel vil trekke frem Shermer/Randi/Gardner/Sagan som inspiratorer.
En skeptiker blir da en som på en eller annen måte er tilknyttet en av disse organisasjonene, gjennom medlemsskap, aktivitet på nettforum, hører på skepiske podcaster eller deltar på møter mer eller mindre løselig knyttet til skeptikerbevegelsen.

Skeptikere er som regel uenig om mye, men vil som regel enes om følgende påstander:
  • Intelligent Design og Kreasjonisme er uvitenskapelig og har ingenting i naturfag på skolen å gjøre
  • Vi har ingen dokumentasjon på at det i hele tatt er mulig å kommunisere med døde.
  • Homøopati, krystallhelbredelse og (faith)healing har ingen dokumentert effekt utenom placebo.
  • Det var ingen statlig konspirasjon bak 9/11, mordet på Kennedy eller Utøyamassakren.
  • Det eksisterte gasskamre under andre verdenskrig hvor millioner mistet livet.
  • Månelandingene fant sted.
  • Det er ingen god dokumentasjon på at BigFoot, Nessie eller Yetien eksisterer.
  • Jorden kommer ikke til å gå under i 2012.
  • UFObilder er forfalskninger.
  • Det er mennesker som står bak kornsirkler.
Disse punktene kan trolig 99% av skeptikere si seg enig i. Imidlertid er det andre områder hvor flertallet av skeptikere vil si seg enig, men hvor det eksisterer en viss form dissens.
  • Den globale oppvarmingen er menneskeskapt.
  • Kiropraktikk og akupunktur har ingen dokumentert effekt.
  • Livscoaching er bortkastede penger.
  • Hypnose fungerer ikke.
  • RONPAUL2012!

I de påfølgende postene vil jeg skrive litt om hva en skeptiker er, forskjellen på en skeptiker og en ateist og legitim kritikk mot skeptikerbevegelsen. Følg med, følg med!

onsdag 15. februar 2012

Om reservasjonsrett og hykleri

Som mange har kanskje har fått med seg er endel kristne i harnisk over at fastleger ikke lenger kan reservere seg mot å henvise pasienter videre som blant annet ønsker abort.

Jeg har ingen problemer med at troende ikke ønsker at visse grupper skal utelates fra menigheten. Om deres hellige bok sier at homofili er synd er dere i deres fulle rett til å nekte homofile å bli medlemmer. Her er den religiøse friheten suveren. Dersom et kirkesamfunn har fortstått Bibelen slik at å spise kjøtt er synd, er de selvsagt i sin fulle rett til å ekskludere medlemmer som frekventerer Burger King daglig. Du har ingen rett til å bli medlem av en religiøs menighet dersom du ikke følger reglene denne menigheten har formulert.

Imidlertid gjelder ikke denne saken dette, men et annet problem, skal man kunne reservere seg som fastlege dersom en pasient ønsker abort eller en lesbisk ønsker kunstig befruktning? For det første er hele debatten absurd, de skal ikke utføre dette selv, bare henvise til en annen lege. I stedet for to ledd blir det altså tre, du henviser til en lege som henviser til en lege som utfører nevnte inngrep. I min Bibel kan jeg ikke huske å lese om at synd ble redusert alt etter hvor mange ledd som var mellom deg og den syndige handlingen, men jeg må innrømme at jeg ikke har lest i 2011-utgaven enda. Uansett, de har i hvert fall kommet frem til slik tolkning, og det må vi bare akseptere.

Men en slik holdning vil medføre flere problemer, problemer jeg ikke er sikker på om disse legene har reflektert over. Må småkommuner krysse fingre og håpe at i hvert fall en av legene vil ta på seg den tunge jobben med å henvise? Og hva med en Jehovas Vitne som vil jobbe som fastlege? Har de tenkt over konsekvensene dersom det blir tillatt å reservere seg?

Men dette er irrelevant, her er grunnen til at vi trygt kan ignorere sytingen til disse legene, de ønsket å gjøre akkurat det samme som regjeringen nå gjør. De ønsket å dytte sin tro og sin moral på andre i andre spørsmål, spesielt i spørsmålet om homofilt ekteskap/ partnerskap.

Hadde de argumentert med at kirken ikke kunne akseptere homofile ekteskap, men at de ikke brydde seg om hva humanetiske homofile gjorde kunne jeg forstått det. Hadde de motsatt seg at spesifikke kristne bud skulle gjelde ikke-kristne, hadde jeg forstått det. Hadde de stått i fremste rekke for å kjempe for prinsipper om at ingen skal diskrimineres uansett livssyn hadde jeg forstått dem, men desverre kunne jeg ikke få øye på noen av dem under siste demonstrasjonstog.

Nå aner jeg ikke hva de 170 legene som har skrevet til regjeringen mente, men jeg tror ikke jeg tar svært feil om jeg antar at flesteparten:
  • var mot partnerskapsloven da den kom, også for mennesker utenfor deres kirkesamfunn
  • var mot kjønnsnøytral eksteskapslov, også for mennesker utenfor deres kirkesamfunn
  • var mot tilbud om kunstig befruktning, også for mennesker utenfor deres kirkesamfunn
Dette er en gruppe som har jobbet iherdig med å dytte sitt livssyn på deg, deres moral på deg og deres tolkning av sin hellige bok.

Hvilket tvinger frem spørsmålet.
Hvorfor har de plutselig nå blitt så sterk tilhenger av prinsipper?
Kan det tenkes at det plutselig er de som er "offeret"?

tirsdag 14. februar 2012

Mine favoritter

En rask post

Som alle fjortiser blir jeg nødt til å legge ut mine favoritter i forskjellige kategorier. Denne posten kommer til å bli forandret etter hvert som mine preferanser forandres.


Roman
Fjodor Dostojevskij - Forbrytelse og Straff


Kortroman
Lev Tolstoj - Ivan Iljitsj død


Novelle
Nikolaj Gogol - Portrettet

Dramastykke
Nikolaj Gogol - Revisoren



Maleri
John Turner - The Fighting Tremaire



Juveler
Carl Faberge - Vinter


Film
Lawrence of America

Musikkstykke
Rachmaninovs andre pianokonsert


Tegneserie
Watchmen



TV-serie
Rome




mandag 13. februar 2012

Historiens største menneske

1. John Rabe (og Den internasjonale komité for Sikkerhetssonen i Nanjing)




Enkelte vil muligens reagere på at jeg plasserer en overbevist nazist i toppen, men godhet kjenner ingen grenser, og hans medlemsskap i det tyske nazistpartiet betyr ingenting når vi ser på hva han og hans kolleger i komiteen gjorde. Mannen er kanskje ikke like kjent som Schindler og Wallenberg, men han bidro til å redde over dobbelt så mange som de to tilsammen. Kanskje så mange som en kvart million reddet livet på grunn av John Rabe og de andre i komiteen som opprettet en sikkerhetssone for de sivile i byen. Innenfor sonen var det liv, utenfor var det bare død.


Med japanernes erobring av Nanking startet et blodbad som ikke hadde sett sin like siden Djengis Khans herjinger. Mennesker ble stilt opp langs en linje, to japanske soldater tok frem sine samuraisverd og konkurransen begynte...

De så ikke forskjell mellom sivile og soldater, var du en kineser var du en fiende. Kanskje så mange som 300 000 ble drept av japanernes herjinger. Det ironiske er at hadde han ikke vært nazist, ville han ikke kunne redde like mange. Han brukte tyskernes allianse med Japan for alt det var verdt, og siden han var en av de mest fremtredende tyskerne i byen kunne han ta seg friheter mange av de andre vestlige.
Boken The Rape of Nanking anbefales sterkt, det samme gjør den grusomme og fantastiske filmen Rabe.
Voldtekten av Nanking har blitt kalt Kinas Holocaust, men i motsetning til Tyskland har ikke Japan innrømmet sine synder. I motsetning til Tyskland har aldri Japan tatt ansvar for hva de har gjort og sammen med Tyrkia må de fortsatt leve med denne skampletten. Norge har bedt om tilgivelse for deres behandling av taterne, USA for deres behandling av japanere under krigen og andre land har tatt et oppgjør med deres mørke historie. Enkelte land vil imidlertid leve i mørket og fornektelsen.
<><> <><>
Iris Changs utmerkede bok anbefales sterkt.

John Rabe havnet i konflikt med Siemens på grunn av dette og med en gang det var mulig å forlate byen, ble han kommandert tilbake. Han levde i fattigdom etter krigen og selv om han mottok økonomisk støtte fra Nanking de siste årene av livet døde han tre år etter krigens slutt. Som medlem av nazipartiet var det svært vanskelig å få en jobb og han avgikk ved døden som en glemt nazist. En av de som hadde støttet Hitler. En som tilhørte fienden. 
Rabe var nazist, det kan vi ikke legge skjul på, likevel grep han inn når han kunne, han så sine medmennesker i nød og han handlet. Han kunne selvsagt rasjonalisert, han kunne tenkt at han ikke kunne blande seg inn i sitt hjemlands alliertes anliggender. Han gjorde det ikke, han så ikke fiender, han så ikke "det store bildet", han så ikke på sin egen karriere, og hva det kunne medføre å irritere Japan. Han så bare medmennesker. Og hans inngripen må vi huske så lenge det finnes mennesker på jorden. Hans handlingsfasthet må etterlignes. Han medmenneskelighet må imiteres.

John Rabe er det største mennesket som noensinne har levd.






Historiens største mennesker: Plass 2

2. Raoul Wallenberg (1912 -1947)


Wallenbergs historie endte tragisk, men offeret hans vil alltid huskes, og det er bare en person som kan regnes som større. Kanskje så mange som 100.000 fikk overleve krigen på grunn av ham, derfor er det så tragisk at han skulle ende livet så ung, mest sannsynlig henrettet av Stalin på grunn av mistanker om spionasje. Han brukte sin diplomatiske immunitet til å utstede falske pass til tusener av jøder, og på et tidspunkt klarte han også å gripe inn og redde et titalls jøder på et tog på vei mot Auschwitz.

Han leide flere bygninger hvor han lot jøder få bo, og på et tidspunkt bodde det opptil 10 000 jøder her. Han er den største helten i Europa under andre verdenskrig.

søndag 12. februar 2012

Historiens største mennesker: Plass 3

3 .Mohandas Gandhi (1869-1948)
Dette er også en relativt kjent person, så jeg kommer ikke til å fortelle så mye om ham her, det eneste jeg trenger å nevne at hans oppstand mot regimet gjennom fredelige midler har trolig bidratt til å skape det relativt fungerende demokratiet som India og Bangladesh er. Hans ideer var til tider utopiske, blant annet at indere burde sy sine egne klær en time hver dag, men resultatet ble likevel ikke så dårlig. Rabindranah Tagore var langt mer realistisk i sitt syn på Vesten og deres gode og dårlige sider, men var ikke i stand til å samle massene på samme måten som Gandhi. Han er kjent som den største inder gjennom tidene. I verdenssammenheng er han for meg nr 3.

lørdag 11. februar 2012

Historiens største mennesker: plass 4

4. Norman Borlaug (1914- 2009)
Den som sannsynligvis har redde flest mennesker i verden, og også den høyest plasserte vitenskapsmannen på listen. Samtidig er han det største mennesket med norske aner som noensinne har levd. Den grønne revolusjonen som han startet, med mer effektivisering av jordbruket har skaffet mat til millioner.
Han bidro sterkt til å øke innhøstningen i Mexico, India, Pakistan og senere også i Afrika. For dette fikk han fortjent Nobels Fredspris i 1970, som en av svært få vitenskapsmenn som har mottatt dette på grunn av sin forskning.
For noen år siden var jeg innom en økologisk matbutikk og jeg diskuterte med eieren av butikken. Jeg skulle til å sitere Borlaug, men i det jag nevnte navnet hans fikk jeg en strøm av beskyldninger mot ham, han var visst ansvarlig for så mye vondt i verden, på grunn av sin tukling med naturen. Det er derfor sikkert noen som vil plassere ham høyt opp på listen over historiens verste mennesker, jeg er ikke en av dem.

Eller som New York Times skrev ved Borlaugs bortgang:
Gary H. Toenniessen, director of agricultural programs for the Rockefeller Foundation, said in an interview that Dr. Borlaug’s great achievement was to prove that intensive, modern agriculture could be made to work in the fast-growing developing countries where it was needed most, even on the small farms predominating there.
By Mr. Toenniessen’s calculation, about half the world’s population goes to bed every night after consuming grain descended from one of the high-yield varieties developed by Dr. Borlaug and his colleagues of the Green Revolution.
“He knew what it was they needed to do, and he didn’t give up,” Mr. Toenniessen said. “He could just see that this was the answer.”

Historiens største mennesker, plass 5

5. Alexander Fleming (1881- 1951)
(og resten av teamet som oppdaget penicilinet)
Penicilinets oppfinner, en av de store livredderne gjennom historien, en av dem som har brukt sin kunnskap og sine evner til å redde millioner. Jeg kunne skrever mye her men hvorfor det når professor A.H.T. Theorell har sagt det så mye bedre enn jeg kan aspirere til å gjøre:


To you, Ernst Chain, Howard Florey and Alexander Fleming, I will relate one of Grimm's fairy-tales, that I heard as a child. A poor student heard under an oak a wailing voice that begged to be set free. He began to dig at the root, and found there a corked bottle with a little frog in it. It was this frog that wanted so badly to be set at liberty. The student pulled the cork, and out came a mighty spirit, who by way of thanks for the help gave him a wonderful plaster. With the one side one could heal all sores; with the other one could turn iron into silver. The student thereafter performed both operations, and became the most famous physician in the whole world - perhaps also the richest.

You have dug up a wonderful plaster, too, that has healed countless sores. This achievement called for years of labour, unerring instinct, profound and wide knowledge, team-work and some luck. Your penicillin was made available to mankind during the biggest of wars; but it is unable to serve anything but peaceful purposes. It cannot kill a mouse, though it can heal a man.

You have become the most famous doctors in the whole world; but there is a difference between you and the student - you have not used that side of the plaster which made silver. We follow Alfred Nobel's intentions in giving you gold, instead of silver.

torsdag 9. februar 2012

Historiens største mennesker: plass 6

6. Abraham Lincoln (1809 - 1865)
Representant for alle som har kjempet for slaveriet og deler plassen med William Wilberforce og Harriet Beecher Stowe.
Frigjøreren av millioner av slaver i USA fortjener en selvskreven plass på en slik liste. Imidlertid vil selvsagt enkelte påpeke at han aldri ønsket å frigjøre slavene, han håpet i utgangspunktet på å sende dem bort, og trodde ikke at hvite og svarte kunne leve sammen. Imidlertid dømmer vi ikke ham etter hva han trodde på, men hva han klarte å oppnå. Han vil alltid stå som den største frigjøreren i moderne historie, muligens sammen med Napoleon. Imidlertid i motsetning til korsikaneren, som ga frihet til alle jøder i områdene han erobret, hadde han ikke noe behod for å legge under seg nabostatene. Han måtte gå til krig, men få kan nekte for at den amerikanske borgerkrigen ikke var en rettferdig sådan. 

I de aller fleste kåringer av USAs største president kommer Abraham Lincoln øverst på listen. Han utmerket seg tidlig som en motstander av å utvide slaveriet og han var også en sterk motstander av president Polks krigføring mot Mexico. Han kom til makten ved tilfeldigheter, han var republikanernes presidentkandidat i et år hvor demokratene stilte med fire motkandidater, noe som splittet stemmene og gjorde Lincoln til en overlegen vinner.
I den påfølgende tiden hvor søstatene brøt ut av unionen, var han like fast som Churchill ville komme til å være 80 år senere, og den påfølgende krigen ga slavene friheten. Desverre fikk han aldri selv oppleve dette, da han ble skutt under en teaterforestilling 15. april 1865.

Vi minnes ham likevel som en av verdens største frigjørere.

Historiens største mennesker: plass 7

7. Biskop Clemens August von Galen (1878- 1946)
(representant for alle som protesterte mot Aksjon T4)


Et ukjent navn, men muligens var han indirekte ansvarlig for å redde millioner av jøder, sigøynere og andre som det tredje riket ønsket å utrydde. Hitler hadde startet Aktion T4, operasjonen med å terminere livene til utviklingshemmede, noe som også tok livet av nærmere 100 000 uhelbrederlige syke.

Han var også en sterk kritiker av andre deler av nazistenes politikk. Samtidig var han i en posisjon som gjorde det mulig at kritikken kunne spres rundt i Tyskland. Han stod ofte i fare for å bli arrestert, Gestapo og det tyske nazipartiet godtok ikke dissidenter. Imidlertid slapp han unna på grunn av sin høye posisjon i kirken, og reaksjonene dette kunne ha ført blant katolikkene i Tyskland.

Mange i de forskjellige kirkesamfunnene gjorde opprør mot denne politikken, men den som talte om det i kirken og sendte prekenen til Hitler var von Galen. Hans og mange andres opprør mot denne politikken kan ha bidratt til at det bare ble installert gasskamre i seks av 22 konsentrasjonsleire. Alle leirene på tysk jord var fri for disse, og hans motstand og humanitære opprør reddet ikke bare de uhelbrederlig syke, men kan også ha reddet millioner av jøder.

Det må likevel nevnes at han ikke motsatte seg nazistene i alt, han støttet blant annet invasjonen i Polen, men når man vurderer fortidens mennesker må man av og til se bort i fra enkelte sider ved dem. Hans kamp for de utviklingshemmede gjør ham selvskreven på denne listen.
Eller som han sa det selv:



Once admit the right to kill unproductive persons . . . then none of us can be sure of his life. We shall be at the mercy of any committee that can put a man on the list of unproductives. There will be no police protection, no court to avenge the murder and inflict punishment upon the murderer. Who can have confidence in any doctor? He has but to certify his patients as unproductive and he receives the command to kill. If this dreadful doctrine is permitted and practised it is impossible to conjure up the degradation to which it will lead. Suspicion and distrust will be sown within the family itself.A curse on men and on the German people if we break the holy commandment ‘Thou shalt not kill’ which was given us by God on Mount Sinai with thunder and lightning, and which God our Maker imprinted on the human conscience from the beginning of time! Woe to us German people if we not only licence this heinous offence but allow it to be committed with impunity!




Historiens største mennesker: Plass 8

8. Edward Jenner (1749-1823)
Edward Jenner regnes i dag som oppfant vaksinen, ved at oppdaget at dersom noen hadde fått den mindre farlige sykdommen kukopper var de i praksis vaksinert mot den langt farligere sykdommen Kopper. Kopper er i dag utryddet som sykdom, og det første steget som ble tatt mot å bekjempe denne sykdommen stod Jenner bak.
På denne tiden hadde flere gjort en observasjon, budeier fikk svært sjelden kopper, og grunnene til dette kunne selvsagt være mange, men Jenner fikk en ide, en ide han ville prøve ut gjennom et farlig medisink eksperiment. I dag ville dette blitt sett på som uetisk og han hadde trolig blitt fratatt sin legelinsens. Hadde hypotesen hans vært gal hadde han fått en ung gutt liv på samvittigheten.
Budeier får ikke kopper, resonnerte Jenner, fordi de allerede har blitt smittet av kukopper, og har du fått kukopper, vil du aldri få kopper. Hans testet ut dette på unge James Phipps, først ga han ham kukopper, deretter ble han injisert med kopper. Gutten fikk aldri sistnevnte sykdom, og en forbindelse mellom sykdommene var etablert. Millioner har i ettertid fått muligheten til å leve lenge, til å bli voksne, til å få barn og se sine barnebarn vokse opp, alt takket være en lege med en vill ide.

Historiens største mennesker: plass 9-12

Les denne posten først. Jeg kommer til å skrive litt mer utfyllende om de neste på listen.
9. Paul Rusesabagina (1954-)
Filmen om ham var fantastisk, og hans mot reddet over tusen mennesker fra den sikre død. Personlig mener jeg han fortjener Nobels Fredspris bare for denne handlingen. Se filmen.

10. Oscar Schindler (1908 –  1974)
Schindler trenger ingen presentasjon, og han er reddet nesten like mange som Rusesabagina. Se filmen om en som stod imot nazistene i en tid hvor det var så enkelt å bare følge mengden.

 

11. Ignaz Semmelweis (1818 - 1865)

Semmeweis var mannen som oppdaget at man kunne øke sjansen for å redde liv bare ved å vaske sine hender før en operasjon eller en fødsel. Han ble aldri anerkjent i sin samtid, men hans oppdagelse har sannsynligvis bidratt til å redde millioner av menneskeliv.

tirsdag 7. februar 2012

Historiens største mennesker: plass 12-17

Som listenerd liker jeg å rangere forskjellige ting fra best til litt mindre bra helt siden jeg fikk min første twistpose og la ut sjokoladene i rekkefølge fra den beste til den dårligste. Jeg ser at mange ofte snakker om de største politikerne, de beste forfatterne og de viktigste oppfinnerne. Jeg har ikke sett noen liste over de viktiste livredderne, de beste menneskene som noensinne har levd. Dette er et forsøk på en slik liste. Jeg har tenkt over hvilke personer som har betydd noe for andre, og hvem som har bidratt til å gjøre verden til et bedre sted for sine medmennesker. På listen finner dere politikere, opprørere, vitenskapsmenn og mennesker som havnet i en situasjon hvor de var nødt til å handle. Dette er mennesker hvis eksempel vi bør følge. Jeg bruker ikke så mye plass på å beskrive dem som er kjent for alle. Ellers vil jeg si at jeg sikkert har glemt noen, og de får heller du gjøre meg oppmerksom på. Her kommer plassering nr 11-16.

12. Martin Luther King (1929 - 1968)
En av de tre store frihetsforkjemperne i forrige århundre, sammen med Mandela og en som blir nevnt litt senere. Et stort menneske som gikk alt for tidlig bort.



13.Winston Churchill (1874- 1965)
En imperialist, ingen tvil om det, men han var likevel den som stod fast da den britiske regjeringen ønsket å forhandle med Hitler. Tyskerne hadde knust de to største imperiene i verden, og det var ingen annen mulighet enn å gå i forhandlinger. Dette var i hvert fall tankene til mange men Churchill stod på sitt, det kunne ikke bli fred med Hitler. Han vil bli husket for sin kompromissløse linje mot historiens verste menneske, selv om hans støtte til imperialismen trekker noe ned.




14. Johann Weyer (1515 – 1588)
(som representant for motstanden mot hekseprosessene)
En av de første som offentlig tok til orde mot hekseprosesser. Han var overbevist om at djevelen eksisterte i virkeligheten, men han argumenterte for at makten hans i virkeligheten ikke var så stor. Det andre trodde var demonbesettelser, anså han som sinnslidelser. Han var en av få i sin samtid som turde å gå imot folkemeningen. 

15. James Lind (1716  – 1794)
Oppdaget at inntak av sitron reduserte sjansen for å få skjørbuk, noe som bidro til å redde tusener av sjømenns liv.



16. Nelson Mandela (1918-)
Å frihgjøre et helt folk, å kjempe for frihet gjennom demokratiske metoder, og ikke ty til vold er en fantastisk. En av forrige århundrets store frihetsforkjempere.




17. Muhammad Yunus (1940)
Oppfinneren av mikrokreditt er har gitt millioner av fattige en mulighet til å oppnå en høyere grad av sikkerhet. Vant Nobelprisen fullt fortjent i 2006.




mandag 6. februar 2012

Hard og myk skeptisisme

Jeg har registrert de antireligiøse ytringene som fremmes i skeptikermiljøet, ytringer jeg ikke alltid ser med blide øyne på. Personlig skiller jeg mellom kritikk av Gud og kritikk av Noahs ark, jeg skiller mellom biskopens engler og Märthas engler. Jeg tror nødvendigvis ikke på noen av dem, men jeg føler at den ene er tema for Skepsis og HEFs kampanje, "Ingen liker å bli lurt", den andre ikke.

Dette synet merker jeg imidlertid at ikke alle skeptikere deler, men dette skyldes muligens to forskjellige skeptiske grunnsyn, et "hardt" og et "mykt", og man er da enten en hard eller myk skeptiker.

Den harde skeptiker setter vitenskapen over religion og filosofiske diskusjoner. Vitenskapen gir svar, og påstander som ikke kan dokumenteres eller falsifiseres blir sett på som ullne og uinteressante. Den harde skeptiker tror ikke på Gud av den enkle grunn at det ikke eksisterer beviser for dette vesenet, og å tro på denne er både irrasjonelt og antiskeptisk.

Den myke skeptiker er mer forsiktig med å komme med påstander innen filosofi. Hvorvidt det finnes en gud eller ikke kan alltid diskuteres, men da gjør de i kraft av å være troende/ateister, ikke i kraft av å være skeptiker. Filosofien bidrar med viktige spørsmål som ikke vitenskapen kan besvare, og i spørsmålet om Gud havner en på et ja, nei eller vet ikke.

Den harde skeptiker anser kun ateister og agnostikere som ekte eller fullverdige skeptikere. Man kan selvsagt være skeptiker innen enkelte tema, man kan be for syke og være skeptisk til helbredelsespredikanter, man kan tro på Gud uten  å tro på at for 5000 år siden var hele jordkloden dekket av vann og ikke minst, man kan tro på engler uten at en vil starte på Astarte av den grunn. Den harde skeptiker vil selvsagt akseptere bidragene fra den kristne skeptiker, men stille spørsmål med hvorfor vedkommende ikke bruker sine åpenbare rasjonelle evner på sin egen tro.

Den myke skeptiker skiller mellom filosofiske og vitenskapelig spørsmål. Hvorvidt det eksisterer en Gud er et filosofisk spørsmål og  man regner dette som et tema for skepsis.  Dette betyr ikke at den myke skeptiker ikke engasjerer seg dersom en arkeolog "finner" Noahs Ark, den katolske kirke erklærer at linkledet i Torino er ekte eller at TVpredikanter kan helbrede kreft. Hver gang den troende fremmer en målbar påstand  engasjerer den myke skeptiker seg. Kan det testes er de interessert, er det ikke, kritiserer de det i kraft av å eventuelt være ateister.

Den harde skeptiker tror ikke på Gud på grunn av manglende beviser, og mener også at dette bør være utgangspunktet, et "basic belief", som en baserer sitt liv på. Den myke skeptiker tror som regel ikke på en gud, men da er det i kraft av å være en ateist, ikke skeptiker. Den harde skeptiker er som regel en tilhenger av Richard Dawkins bok The God Delusion og ser på troen som irrasjonell og farlig.

Siden jeg har innført en slik reduksjonistisk dikotomi må jeg stå frem som representant for den myke skeptisismen. Personlig er jeg ingen motstander av gudstro og ønsker å inkludere flest mulig i kampen mot pseudovitenskapen og svindelen som florerer. Selvsagt er jeg klar over at det er skadelige elementer i forskjellige religioner, men jeg angriper ikke gudstroen i seg selv, bare de destruktive sidene av den.

Nå vet jeg ikke om dette er en inndeling som andre skeptikere aksepterer, og mistenker at slakten kommer... Det gleder jeg meg til.

lørdag 4. februar 2012

Hatefulle ateister!

Nylig kom jeg over følgende innlegg på Verdidebatt.

Noen av ateistene som deltar i Verdidebatt har en diskusjonsform gjør meg oppgitt. Jeg opplever en arrogant og aggresiv debattkultur. Kanskje derfor er nesten ingen med i debatten.
Hvilke debatter trives en i når argumentasjonene hele veien forsterkes med fyndord som ubrukelig, umoralsk, gedigent paradoks, groteskt, sanksjonere, galskap, gruvekkende, sjikanisere, stigmatisere, strafferegime, barbariske, usiviliserte,svekkede sjelsevner, uvesen, menneskefiendtlige? Det er som i studietiden da jeg fikk opplevelse av å ønskes meiet ned. Slik er ikke akademiske debatter. Noen debattanter bruker positive eksempler for egen del om det som er bedre uten religion, men det legges lite vekt på i forhold til å fortelle alt grufult som relgionen har skapt i all menneskelig tid (eller rettere sagt, særlig siden de mionoteistiske religioner ble til). Måten det sies på får farge av spydige ironiseringer av det som kristne tro, som skal stakkarsliggjøre troende.


Dette er helt åpenbart korrekt, mange ateister har en tendens til å være både nedlatende og frekke. Tor Albertsen virker som en reflektert person, og jeg har ingenting å utsette på det han skriver. Så la oss i stedet se på hva enkelte kristne skriver til svar (pga. oppmerksomme moderatorer er det viktig å ta skjermdump).






Eller ta en kikk på denne.



Eller denne.
Det er jo flott at når en kristen ønsker å ta opp et tema, ateisters behandling av kristne, trår enkelte kristne støttende til og bekrefter at det ikke er bare ateister som er problemet.

fredag 3. februar 2012

Blogganbefaling: Letters of Note

En interessant bloggDenne bloggen publiserer eldre tekster, brev, telefakser og annet som ikke har vært allment kjent til nå. Sjekk den ut.


Dette brevet var interessant, en tidligere slave skriver til sin tidligere herre, og man merker tendenser til sarkasme og ironi. Goody.


Konspirasjonsteoretikere, kreasjonister og Batmanhulen

I en av de nyeste episodene av Family Guy påpeker Stewie Griffin hvor usannsynlig det er at Batman ville klare å holde hemmelig at han har en hule under villaen sin eller at den roternde platen som batmobilen befinner seg på. Han ville hatt behov for en rekke arbeidere, og noen av dem ville snakket. Ikke bare med hulen ville han ha fått problemer, å skaffe seg bilen, båten og flyet ville ført utenforstående til å stille spøsmål.


Dette aksepterer vi imidlertid i Batman, av den enkle grunn av at dette er underholdning. Tegneserier skal være spennende. Skulle de skape en mer realistisk verden, ville de tapt seg stort. Kulturen kan tillate seg slike krumspring i logikken. Hvordan ville opera fremstått om de hadde kommunisert som man gjør i virkeligheten? Hvordan hadde krimlitteraturen kunne lure leseren om morderen hadde avslørt seg gjennom sin anger? Hvordan hadde den humoristiske litteraturen kunne more oss om skikkelsene i denne ikke hadde blitt fremstilt overdrevet og karikert.


Vi tillater dette fordi vi ikke direkte søker sannheten i verket i seg selv, vi ønsker å bli underholdt, grepet og moret, og makter opphavsmannen å gjøre dette, kommer logikken i andre rekke. Vi setter imidlertid høyere krav til fenomener i den virkelige verden. Noen av oss gjør i hvert fall det.


Det er min påstand at dersom du bekjenner deg til konspirasjonsteorier, tror du på Batmans hule. På samme måte som tegneserieleseren aksepterer du at hulen kunne bygges uten at noen har røpet den. at det er faktorer som du unnlater å forholde deg til, men som ville rive ned hele ditt fundament for hypotesen. Men la oss først definere hva jeg forstår som konspirasjonsteoretikere.


Jeg skiller mellom de tradisjonelle konspirasjonsteoretikere, partikulære og uintensjonelle.


De tradisjonelle er dem som bekjenner seg til teoriene som hovedgeskjeft. De tror på Illuminati, NWO og sannhetsbevegelsen for 9/11. Verden er en konspirasjon og de arbeider utrettelig med å spre informasjon om denne. Disse legger ikke skjul på at å kjempe mot denne konspirasjonen i stor grad definerer dem som mennesker, og at dette tar opp store deler av deres fritid.


De partikulære konspirasjonsteoretikerne er de som tror på en eller to mindre teorier, gjerne at Obama født i Kenya, at månelandingen ble filmet i et studio eller at det eksisterer et enormt marked for organsalg i verden. Hvorvidt disse teoriene passer sammen med resten av deres livsfilosofi har de kanskje ikke reflektert over, men de vil på ingen måte definere seg som konspirasjonsteoretikere. Faktisk er deres livsfilosofi i konflikt med konspirasjonstenkning, men i dette tilfellet har de ett eller annet standpunkt som har sneket seg gjennom deres ellers så rasjonelle forsvarmekanismer mot slik tenkning.


Til slutt er det de som ikke bekjenner seg til noen slike teorier, som aldri ville kalle seg konspirasjonsteoretikere, men hvis livsfilosofien skulle være korrekt, må det eksistere en konspirasjon. Eksempler på dette er blant annet ungjordskreasjonister og naturmedisinere. På en eller annen måte må de bekjenne seg til en form for Big Science eller Big Pharma, store grupper av enkeltmennesker som har gått sammen i et forsøk på å undertrykke sannheten.


Mange alternativmedisinere er allerede åpne for denne konspirasjonen, på nettsiden Nyhetsspeilet florerer de fleste ideer om den store konspirasjonen som eksisterer der ute, som hindrer mennesker å gå til Nyhetsspeilet, men mange er også skeptiske til disse.


Likevel tvinger konspirasjonsteoriene seg fram, enten en vil det eller ikke. Hvordan forklarer en at seriøse vitenskapelige journaler i paksis er tomme for positive studier av alternativ behandling. Hvorfor konkluderer Cocrane med at de fleste formene har ingen eller liten effekt? Hvordan forklarer de at de store farmasøytiske firmaene i hovedsak holder seg borte fra slikt?
Dette er jo en gullgruve! Og ikke minst, hvorfor forskes det ikke mer på dette? Er ikke medisinere glad i penger? Det er bare en mulighet til å forklare dette, det er å trekke inn en konspirasjon.


Kreasjonister er som regel skeptiske til uttalte konspirasjonsteorier, men også disse må trekke dem inn for å få regnestykket til å gå opp. Hvordan skal en ellers forklare at kreasjonisme forkastes på universiteter og høyskoler? Hvordan skal de forklare at det ingen geologiske funn som støtter deres posisjon blir publisert? Det må jo eksistere millioner av dem, blant annet hva J.B.S. Haldane omtalte som dødsstøtet mot evolusjonsteorien, harer fra den prekambriske epoken. Dersom kreasjonismen er korrekt, må de jo finnes.


Det er tre alternativer, overnaturlig inngripen, dumskap eller en konspirasjon.
Det første alternativet beskriver en Gud som plasserer fossiler slik at evolusjonsteorien blir bekreftet, og biologen og katolikken Ken Miller argumenterer, en slik Gud må avvises, ikke av vitenskapelige grunner, men av teologiske. Å tro på en Gud som bevisst svindler mennesker blir svært problematisk.


Hva med dumskap? Det kunne jo hende at paleontologene ikke er i stand til å se dem, at de ser en trilobitt, men ikke er i stand til å oppdage den åpenbare kaninen rett ved siden av? Problemet er igjen åpenbart, hvordan kan man være så dum og samtidig makte å tilegne seg en doktorgrad, en professorstilling eller kunne tilegne seg litteraturen de åpenbart må ha lest. Samtidig sosialiserer de med kjemikere, fysikere og andre vitenskapsmenn hvis viten kreasjonistene aksepterer. Burde de ikke ha oppdaget at alle deres biolog- og paleontologvenner var stokk dumme? Det finnes i praksis bare ett alternativ igjen, ondskap og konspirasjon.


Dersom jorden er 6000 år gammel, må det eksistere en konspirasjon som skjuler alle beviser som peker på en ung jord, denne inkluderer fysikere, kjemikere, geologer, astrofysikere, arkeologer og andre som aksepterer uten å blunke en jord eldre enn noen tusen år. Konspirasjonen inkluderer kristne, muslimer og jøder, den blir støttet opp av journalister, forfattere, historikere og politikere, mange grupper som hadde tjent stort på å bryte ut og søke sannheten.


Så er det tilbake til Batman og hans imponerende hule. La oss et øyeblikk anta at hulen befinner i den virkelige verden, hvordan skal vi forklare at denne ikke er kjent for andre enn Bruce Wanye og Alfred? La oss anta at Bruce Wayne betalte arbeiderne rikelig for å holde munn. Hvor mange ville respektere dette? Dersom han hadde 100 til å arbeide hos seg, klarer han virkelig bestikke alle til å holde munn? Er det ikke nok av skurker som ville vært svært så interessert i å betale rikelig for denne informasjonen? Og hva med alt utstyr de trengte? Kunne han ha henrettet dem alle etterpå? Hva med ektefeller og barn som visste at de jobbet hos Bruce Wayne, ville ikke de ha lagt to og to sammen når de oppdaget at alle arbeidskollegene var borte? Og da har ikke engang begynt å snakke om kjøretøyene, om rutsjebanen som fører Wayne fra huset til hulen, eller om alle de kule duppedingsene han har.


For hvert svar vi får må vi stille ti nye. Hvert forsøk på å få kabalen til å gå opp strander i forsøkene og vi blir nødt til å konkludere med at det ikke ville være mulig å gjøre i virkeligheten hva Bruce Wayne har gjort i tegneserien. Slik er det også med konspirajonsteorier.


Konspirasjonsteorier har veldig ofte det til felles at de har en batmanhule under sitt svært så falleferdige byggverk. Blant annet gjelder dette en av de aller mest utbredte konspirasjonsteoriene, sannhetsbevegelsen for 9/11. Her er noen av de mest utbredte påstandene som fremmes av dem, og de spørsmålene som naturlig nok vil tvinge seg frem:


Det var utplassert eksplosiver/ nanotermitt i bygningene!

  • Hvordan klarte så mange å utplassere dem usett, hvordan klarte de å lure så mange sprengningseksperter til å akseptere at dette ikke var en eksplosjon?

Flere av kaprerne er fortsatt i live!

  • Hvordan kunne bakmennene finne på å skylde på noen som fortsatt var i live, eller som de ikke holdt svinebundet i en mørk kjeller?

Larry Silverstein beordret sprengning av WTC7!

  • Hvorfor ble ikke dette brukt av forsikringsselskapene i etterkant for å slippe å utbetale penger til ham?
  • Hvorfor har ingen journalister grepet tak i dette? Liker de ikke Pulitzerpriser?

Et missil traff Pentagon!

  • Hvorfor så ingen av bilførerne på motorveien utenfor Pentagon dette missilet?
  • Hvordan skal en forklare alle øyenvitnene som så et fly treffet bygget?



Slik kunne en fortsatt med langt flere påstander, og det samme gjelder for andre konspirasjonsteorier, enten de er intenderte eller ikke. Vi kan stille de samme spørsmål til dem som tror at CIA tok livet av Kennedy, til kreasjonister, til naturmedisinere.Hva med alle spørsmålene som tvinger seg frem for hvert bevis for fremmes? En teori bør også ha som mål at den besvarer flere spørsmål enn den skaper, men inntil videre er klart at dette er konspirasjonsteoretikeren ikke er i stand til å oppfylle dette kravet.


Intuitivt tror jeg nok at konspirasjonsteoretikerne innser dette, og det er svært sjelden de i hele tatt gjør et forsøk på å skape en helhetlig hypotese. Konspirasjonsteoretikere gjør ikke noe annet enn å bygge batmanhuler og inntil en slik maskert helt dukker opp i gatene er jeg villig til å overlate slike logiske krumspring til tegneseriens verden.