onsdag 27. juni 2012

Om likestillingsdebatten

Jeg har tidligere skrevet om feminisme, ikke så mye på bloggen min, men i andre sammenhenger. Mitt forhold til feminisme har vært i stadig forandring, og jeg har titt og ofte skiftet syn på saken. Jeg har aldri vært helt enige med dem som kaller seg radikale feminister, på samme måte som jeg ikke har hatt så mye til felles med mange av dem som taler mennenes sak. Jeg vil likevel, før beskyldningene hagler, påpeke at jeg anser likestillingskampen som viktig, men at dette ikke hindrer meg i å påpeke problemer med selve debatten.


Dette blir noen strøtanker om feminisme, om mannsforkjempere og om likestillingsdebatten generelt. 


Du kjenner ikke til dine egne fordeler
Hvordan er det å være jente under hybeljakt? Hvordan er det å være jente under en angrepskrig, og slippe å bli kastet frem i fronten med stor fare for å bli drept. Hvordan er det å være jente og vite at blind vold er noe som ikke rammer ditt kjønn. Hvordan er det å være jente og vite at du lever seks år lenger enn din bror? Hvordan er det å være gutt, og kunne gå hjem fra byen når du skulle ønske? Hvordan er det å være gutt, og slippe tanken på sexpress fra sjefen? Hvordan er det å være gutt, og vite at potensielle arbeidsgivere ikke mistenker deg for å ønske å bli gravid? Hvorfor legger en ikke merke til de fordeler en har i kraft av eget kjønn, hvorfor legger en bare merke til egne begrenninger?






De mest radikale tolker alt som angrep på eget kjønn
TV2 Alltid Nyheter ansatte for endel år siden endel nyhetsankre, og feminister reagerte. Det var eldre menn og yngre kvinner som presenterte nyhetene, noe som av dem ble tolket som kvinnediskriminerende. Åpenbart var kvinnene valgt som en veggpryd. Men at dette også kunne tolkes som mannsdiskriminering, gikk disse tydeligvis hus forbi. Hvorfor må en mann vente til han er i femtiårene før han får en jobb i studio? Er det ikke en fordel for kvinner at de har mulighet til å gjøre et slikt karrierehopp så tidlig.


Noe annet som feminister ikke liker er eldre menn som inngår forhold med yngre kvinner. Preben Møller i boken Pen søker trygg er heller ingen tilhenger av slike forhold, men hvor feminister ser på dette som kvinnediskriminerende, anser Møller dette som det diamentralt motsatte. Verdensbildet hos feministene er som følger, en førti år gammel mann, en førti år gammel kvinne og en tjue år gammel kvinne. Når den førti år gamle mannen blir sammen med den tjue år gamle kvinnen blir det en person til overs. Den førti år gamle kvinnen vil ha problemer med å finne en mann igjen på grunn av menns preferanse for yngre kvinner. Møllers logikk er annerledes, for ham eksisterer det også tre personer, en førti år gammel mann, en tjue år gammel kvinne og en tjue år gammel mann. Den tjue år gamle kvinnen kan flytte sammen med en eldre mann, slippe å ta opp studielån og spare tusener i måneden på mat og husleie. Dette har ikke den tjue år gamle mannen mulighet til. Gjennom en svært selektiv virkelighetsforståelse er nettopp ditt kjønn undertrykket.


En lignende selektiv forståelse trer frem når lønnsforskjeller og kjønn diskuteres. La meg for å illustrere poenget mitt stille opp et svært forenklet verdensbilde. Vi har en gruppe mennesker som ønsker en karriere, som ønsker å stige i gradene, som har akseptert rotteracet. Man er villig til å gjøre ting man ikke liker for å tjene mer. Så har vi en annen gruppe, dette er mennesker som heller søker livskvalitet, som ikke ser på karrieren som det viktigste, men heller vil gjøre det en liker, gjerne for lavere lønn enn naboen. For kvinner som er i første kategori vil en kunne støte på problemer, mannlige sjefer vil kunne utføre sexpress, de kan mistenke deg for å ha et ønske om å bli gravid, og blir du gravid, kan dette redusere muligheten for avansement. Det vil være en fordel å være en mann dersom du er på en evig jakt etter etter større lønningspose og flottere titler.


Så er det andre kategori. Hvis du kunne tenke deg å ta et år hjemme med barna, hvis du kunne tenke deg å gå ned i redusert stilling, hvis du kunne tenke deg å jobbe med hobbyen din fulltid mens din ektefelle tjener nok for dere begge, hvilket kjønn bør du ha da?


Warren Farrell har formulert det slik: 
Som kvinne har du tre valg, du kan være hjemme, du kan jobbe deltid og du kan jobbe fulltid. Som mann har du også tre valg, du kan jobbe fulltid, du kan jobbe fulltid og du kan jobbe fulltid. 
Problemet er her at feminister bare fokuserer på eget kjønns begrensninger, og ikke på muligheter. Det samme gjør mannsaktivister, og det gjør debatten helt umulig for dem som ser dette fra begge sider.

Feminister har et imageproblem
Når dette temaet tas opp har mange feminister vært avvisende til problematikken, de skylder på tendenser i samfunnet eller legger ansvaret på alle andre enn dem selv. Hos mange feminister ser det ut til å være en manglende selvinnsikt på dette området, de er som selgere som skjeller ut kundene for manglende interesse for produktet. Feminister bør innse at det svært ofte er deres egen feil at ordet "feminist" har en negativ klang. Hvor mange kvinner i dag legger inn en disclaimer "jeg er ikke feminist, men..." når temaet likestilling tas opp. Problemet er imidlertid ikke de fleste feminister, men et mindretall som ødelegger for flertallet. En parallell er her konservativ kristendom og islamkritikk. Den siste tiden har enkelte kristenledere og avisen Dagen gått ut mot SIAN og NDL, og kaller disse ukristelige organisasjoner. Reflekterte kristne ville ikke identifisere seg med deres mer ytterliggående trosbrødre.


Det er feminister som kaller menn som gir kvinner tips om datakjøp for sexister. Det finnes kvinner som hevder at å spise kjøtt stammer fra mannens behov for å dominere kvinner. Det finnes feministorganisasjoner som nekter menn å være medlemmer. Det finnes feminister som vil løse opp kjernefamilien og oppdra barna i store institusjoner. Det finnes feminister som argumenterer for at dersom en kvinne har sex under påvirkning av alkohol blir hun voldtatt. Det finnes feminister som hevder at alle menn er voldtektsmenn. Det finnes feminister som reagerer på at menn er representert i et panel hvor feminisme diskuteres.


Samtidig må vi ikke legge skjul på de feministiske konspirasjonsteoriene, som ser på stammesamfunnet som et likestillingsparadis, men som anser det moderne samfunn som et konspirasjon for å undertrykke kvinner. Mer om feministiske konspirasjonsteorier i en senere post (noe som betyr at den aldri blir skrevet).


Likevel leser jeg sjelden at feminister tar et oppgjør med andre feminister. Her bør de lære av de kristne. Ikke sjelden leser jeg kristne ta opp deres synkende popularitet i befolkningen, og mange er fullstendig klar over deres egen rolle i denne tendensen.


C. S. Lewis sa også at det beste argumentet for kristendommen var de kristne, og det beste arguement mot kristendommen var også de kristne. Kristne er fullstendig klar over at mange mister troen på grunn av dem, men noen lignende opplysning ser ikke ut til å bli feminister til del. Er det belastende å være feminist skyldes dette kun den patriarkalske konspirasjon.


Mer likestilling vil gjøre feminismen sintere
Dette er kanskje en kontroversielle påstand, men ulogisk er det ikke. For jo mer likestilt kjønnene blir, jo færre kvinner vil se behovet for å kalle seg feminister. Fortsatt vil de være opptatt av likestilling, men feminist blir bare en av mange titler de gir seg selv, og andre tema vil bli ansett som viktigere. De eneste som vil kalle seg feminister er den gruppen som aldri vil bli fornøyd før kvinner og menn tjener akkurat det samme, før det ikke forekommer en eneste voldtekt i Norge og all familievold er utradert.


Før kunne nok mange kvinner kalle seg feminister av praktiske årsaker, det var urettferdighet som måtte bekjempes, og feminist var bare noe en kalte seg så lenge dette problemet var tilstede. Nå, når kvinner og menn er tilnærmet likestilte, og kvinner ikke lenger anses som annenrangs borgere, har de valgt å bruke energien sin på andre områder. De eneste som er igjen er de såkalte patriarkatsfeministene, som ser undertrykkelsen som en konspirasjonsteoretiker ser Illuminati.


Umodne debatter
Noen tema er umulig å ta opp, noe jeg blant annet merket meg da jeg tok stilling i saken om forbud mot omskjæring. På Verdidebatt fikk jeg tilbud om omskjæring, på Aftenposten fikk vi beskjed om at vi var barnehatere. Enkelte tema er rett og slett for tunge som nordmenn. Det betyr selvsagt ikke at det ikke finnes reflekterte nordmenn, men at temaene til tiltrekke seg så mange troll at det blir umulig å debattere. Likestillingsdebatten er en av disse. Det er for mange som ser på kritikk som angrep på eget kjønn, ikke ulikt endel fundamentalister som ser på kritikk som angrep på Gud. Kvinnegruppen Ottar har vært en tragedie for kvinnebegevelsen, både i den forstand at de til tider fortrenger de mer fornuftige stemmene og fordi de fremstiller feminister som hysteriske mannehatere.


Jeg er langt fra enige Kvinnefronten, og var kanskje relativt uforskammet mot redaktøren under en debatt for en tid tilbake, men det er mulig å diskutere med dem. På den andre siden er det umulig å diskutere med dem som tror på en feministisk konspirasjon som er ute etter menn. Du kan ikke diskutere med konspirasjonsteoretikere, og innen likestillingsdebatten er det desverre for mange slike teorier utbredt.

Xocai, en sunn sjokolade? Er det helse i hver bit?


Denne artikkelen er skrevet av Espen Løkkevig og opprinnelig publisert i en annen blogg. Jeg republiserer den her som en reaksjon på at Sjokoservice Norge truet bloggens eier til å fjerne teksten fra sin blogg. Les bakgrunnshistorien her. Denne posten kan du også legge ut på din egen blogg.

Sjokolade 300x225Det har kommet nye typer sjokolade (Xocai) på markedet som sies å være sunnere enn de sjokoladene du får kjøpt i butikken. Denne typen sjokolade skal inneholde mye mer av antioksidanter enn ”vanlig” sjokolade, samt mange andre sunne stoffer. Er dette riktig og er det verd å bruke en formue på sunn sjokolade? Les de harde fakta her.
Produksjon av sjokolade
Sjokolade lages av kakaobønner, en av de fruktene som inneholder mest antioksidanter. Så derfor er det kanskje sunt å spise mye sjokolade. Men det må være mørk sjokolade med høyt innhold av kakao og lite innhold av sukker og andre stoffer for at det skal være litt sunnhet i dette. For å se hvordan sjokolade fremstilles kan du ta en titt på nettsiden til Nidar.
Xocai
En av de nye sjokoladene som er kommet på markedet heter Xocai (mxicorp.com) og det hevdes at den er mye sunnere enn vanlig sjokolade. Men det er vanskelig å finne ut hvorfor den skal være sunnere.
En av påstandene er at den er fremstilt på en ny patentert måte. Men de nettstedene som reklamerer for denne typen sjokolade (f.eks sjokosjokk.no) forteller ingenting om hvordan den fremstilles. Jeg har spurt flere av de som selger denne sjokoladen og fått noen svar. Men de forvirrer meg mer enn de oppklarer. De henviser til at sjokolade har blitt brukt som næring i mer enn 2 000 år, og at det er en grunn til at de fremstiller ny sunn sjokolade. Men de sier selv at de ikke bruker den fremgangsmåten som er blitt brukt i de 2 000 årene.
Kakaobønnen
Kakaobønnen er en bitter frukt som må behandles før den kan brukes i sjokolade. Derfor utviklet aztekerne en metode for å gjære kakaobønnen for å få bort noe av den bitre smaken, og tørke de slik at de kan brukes i næringsøyemed.
Xocai sier at de hopper over denne metoden for å ta vare på alle næringsstoffene. Samt at de bruker en patentert kaldpressemetode som er så hemmelig at ingenting kan fortelles om den. Ikke engang hvem som har patentet, eller hvem som lager den. Det finnes ingen informasjon om hvem det er som lager denne sjokoladen, patent nr. eller noe mer om selve fremstillingen av sjokoladen. Det eneste jeg har fått vite er at den produseres i Belgia, eller Canada? De er visst ikke helt sikre de som selger denne sjokoladen, for jeg har fått opplyst begge land som produksjonsland. Ikke alle er så hemmelighetsfulle se nettsidene til Nidar eller Kraft Foods for eksempler på hva produsentene av vanlig sjokolade forteller om sine metoder.
Varme
Selgerne av Xocai sier at kakaobønnen ikke blir varmebehandlet i deres sjokolade og at dette gjøres for å bevare mest mulig næringsstoffer. Men kakaobønnen er som sagt veldig bitter. For å gjøre den mer spiselig og for å fjerne eventuelle farlige mikroorganismer blir kakaobønnen varmebehandlet i prosessen frem til ferdig sjokolade. Når selgerne sier at de ikke gjør det er det to ting jeg stiller spørsmål ved:
  1. Hvordan fjernes farlige mikroorganismer i Xocai?
  2. Hvordan kan man lage sjokolade uten at massen blir varmet opp?
Ser man på sjokoladeprosessen ser man at det er mange steg fra kakaobønne til ferdig sjokolade. Og noe av det siste er jo å forme selve sjokoladen, dette gjøres ved at sjokoladen er flytende og helles over i former. Og for å få den flytende må man varme sjokolademassen opp. Så om de utfører såkalt kaldpressing eller ikke spiller egentlig ingen rolle, for de som lager sjokolade må varme den opp før eller siden likevel.
Sukker
Helsekakao2 no 300x274En annen påstått helsefremmende ingrediens i denne sjokoladen er sukker! – Men sukker er jo ikke spesielt sunt. Det hevdes at i denne sjokoladen er det brukt et mye sunnere sukker. På helsekakao.no står det opplyst at man bruker krystaller fra rå sukkerrør juice, naturlig stevia (denne påstanden er i ettertid fjernet fra nettsiden. Se utklipp til høyre hvordan nettsiden så ut opprinnelig) og krystallinsk fruktose.
Krystaller fra rå sukkerrør juice er helt vanlig rå sukker, sagt på en fancy måte. Ikke noe sunnere enn vanlig uraffinert sukker. Faktisk så er det helt vanlig sukker.
Naturlig stevia er en plante som inneholder 300 ganger mer søtstoff enn vanlig sukker. I følge Mattilsynet er detikke lov til å bruke dette sukkeret i Norge, grunnet helsefare!!
Krystallinsk fruktose, det er det ingenting som heter, men fruktose i fast form kalles druesukker, og er heller ingen form for helsebringende sukker. I følge hjemmesiden til MXi i USA, har de ikke lov til å kalle sukkeret for noe annet enn sukker. Dette fordi det ikke er noe annet enn helt vanlig sukker. Ikke noe vidundermiddel der altså.
Antioksidanter
At antioksidanter er viktig er det ingen tvil om. Men det er ingen forskning som sier at du blir friskere jo mer antioksidanter du får i deg. (Se her hva Helsedirektoratet sier om antioksidanter). De forskjellige hjemmesidene som selger Xocai viser til en mengde forskning ang. antioksidanter. Eksempelvis fra forskning.no. Studiene man viser til er forskning på antioksidanter og sjokolade generelt, ikke denne ene typen sjokolade spesielt. Studiene konkluderer heller ikke med at det er sunnere å spise sjokolade enn for eksempel frukt og grønnsaker [1], [2].
Faktisk sies det i nevnte studier at det er riktig at det finnes sunne stoffer i kakaobønnen, men man blir feit av å spise sjokolade, så å markedsføre dette som slankesjokolade er skikkelig skivebom.
Det hevdes også at for å få like mye antioksidanter som det er i denne sjokoladen, må du spise enorme mengder med frukt eller grønnsaker. Ser man imidlertid på en Bocca sjokolade kan man lese at den inneholder 3 millimol pr 100 gram antioksidanter. Og overfører man det til en 6 grams sjokolade fra Xocai, inneholder den 0,18 millimol antioksidanter. Så kan man se på antioksidantlistenutarbeidet av professor Rune Blomhoff ved avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Listen viser at denne ene sjokoladebiten inneholder like mye antioksidanter som 10 druer!
Selgerne av Xocai har også funnet ut hva dagsbehovet ditt er av antioksidanter, og det er tilfeldigvis det samme som innholdet i 3 sjokoladebiter fra Xocai. Jeg har ikke funnet noe annet sted som sier noe om hvor mye antioksidanter du trenger hver dag. Bortsett fra hos de som selger denne sjokoladen da, men de vil jo ikke si noe om hvordan de har funnet ut det. Til sammenligning så sierOlympiatoppen at det ikke finnes entydig forskning som viser at det gir en helsegevinst å ta ekstra antioksidanter.
Helseeffekter
Så langt er det påvist at denne sjokoladen ikke inneholder noe som er mer sunt enn det som finnes i andre sjokolader, kjøpt i hvilken som helst butikk. Xocai prøver ved hjelp av massiv markedsføring, flotte bilder, fancy forskning og udokumenterte påstander å påvirke mennesker til å tro at dette er et vidundermiddel. Noe det ikke er. Er du fremdeles ikke overbevist om at dette er sjokolade akkurat som alle andre, så har jeg sett på næringsinnholdet og ingrediensene i denne sjokoladen, og på ”vanlig” sjokolade. Innhold av energi, protein, karbohydrat, fett, fiber og fyllstoffer er tilnærmet likt for samtlige sjokolader jeg har funnet som har minst 70 % innhold av kakao. Den er til og med merket med advarsel til allergikere på akkurat samme måte som ”vanlige” sjokolader. Altså at den kan inneholde melk, spor av nøtter og hvete.
Fremdeles ikke noe vidundermiddel å spore. De har riktignok brukt både acaibær og blåbær for å øke (?) mengden av antioksidanter i sjokoladen. Som det tidligere er skrevet om på 10min.no så er det svært tvilsomt om dette gir noen helseeffekt. Innholdet av acaibær i pulverform uansett mindre enn 3 %, og innholdet av blåbær er mindre enn 1 %.
Markedsføring
Markedsføringen av denne sjokoladen går gjennom en pyramideformet organisasjon som kalles nettverksmarkedsføring. Kort fortalt går det ut på at en person verver venner og kjente inn i pyramiden, og han på toppen tjener grovt på det alle nedover i pyramiden legger igjen av penger på dyre abonnentsløsninger som er veien å gå for å få kjøpe denne påståtte helsesjokoladen. De som driver med dette har også fine og flotte hjemmesider, de holder kurs, foredrag og møter om produktet og hvordan du skal overbevise venner og kjente om at dette er det vidunderproduktet de hevder det er. De kan vise til masse artikler i forskningsforum, mange brukeruttalelser, og generelt bare positiv omtale av produktet. Men de kan ikke dokumentere en eneste påstand, i alle fall ikke slik loven krever. Som er gjennom vitenskaplige studier og tester.
Det er flere ting de ”glemmer” å nevne. For eksempel at denne sjokoladen ikke er lov å selge i Norge. I følge Mattilsynet er det ikke lov å selge produkter som inneholder stevia. Påstandene fremsatt i markedsføringen bryter også Legemiddellovens § 20 som sier: “Det er forbudt i reklame (…) direkte eller indirekte, å gi uttrykk for at stoff (…) som ikke er legemiddel anbefales som middel til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr.” I en e-post fra en rådgiver i Legemiddelverket bekreftes det at påstandene på nettsiden er i strid med Legemiddelloven.
Markedsføringsloven brytes også. §13 sier; “Påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om ytelsers egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres. Dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer.”
Kostnader
Denne sjokoladen er utrolig dyr. I butikken koster en Premium sjokolade fra Freia ca 20 kr. Det er for en plate på 100 gram. Xocai koster ca kr 10,- for en plate på 6 gram. Det er en forskjell på 830 % !! ( 20kr /100=0,2 kr pr gram, 10kr/6=1,67 kr pr gram, 1,67/0,2=8,35). Ettersom en bit koster kr 10,- vil det koste deg kr 30,- pr dag eller kr 900,- pr måned. De som pusher denne sjokoladen mener altså at det er en god ide å bruke 900 kroner pr. måned på sjokolade. Hver eneste måned hele året.
Konklusjon
Min konklusjon er at dette ikke er noe annet enn en helt vanlig ordinær sjokolade. Dog produsert på en hemmelig mystisk måte, og inneholder forbudte og potensielt farlige stoffer. Den er grovt overpriset, har ingen positiv dokumentert effekt på helsen, er laget kun for å tjene penger på godtroende kunder og har absolutt overhodet ingen legende, slankende, forbedrende eller ytelsesøkende effekt. Markedsføringen bryter flere Norske lover, i tillegg til flere europeiske.
Dette er en utspekulert og slem måte å selge et produkt på. Ved å love helbredende virkninger kan mennesker med alvorlig sykdommer tro at å kjøpe, og spise, denne sjokoladen vil de bli friske. Og dermed kan noen kanskje slutte med livsviktige medisiner til fordel for denne sjokoladen. Vil noen virkelig ha et liv på samvittigheten for noen få kroners skyld?!
Men, er du glad i sjokolade. Og spiser det av den grunn sjokolade er laget for; nytelsens skyld. Ja da synes jeg du skal gå i butikken og kjøpe akkurat den sjokoladen du liker aller best. Ikke abonner på noe lureri en tante kommer og skal prakke på deg. Kjøp noe du vet hva er, som er nøye kontrollert, og som du kan spise når du vil. Ikke fordi du må, men fordi du har lyst. Sjokolade gjør deg ikke friskere, raskere eller til ett bedre menneske, men fy så godt det er……

Det er også verdt å ta en titt på denne nettsiden. Her kan man lese om hvordan bakmennene bak MXI vert innvolvert i flere konkurser og rettssaker fra tidligere MLM selskap, flere av dem med svært lignende produkter som MXi.
Her kan man lese historien til en tidligere distributør: Why I quit Xocai. Kan du gjøre det bedre enn ham? Les også The great chocolate rip-off. På denne nettsiden kan man lese om hvordan selskapet selv forklarer for sine deltakere at det nærmest er et pyramidespill.
Forbrukerombudet advarer mot produktet og sier at opplegget ligner pyramidesalg. Jeg minner med det samme om at den dokumenterte sjansen for å tape penger i et MLM konsept er 99,95 % for dem som deltar.
Oppdatert 26.11.2010: Ang. innholdet av stevia så gjelder dette et produkt fra MXi som ikke markedsføres i Norge.
Oppdatert 26.06.2012: Stevia ser nå ut til å bli godkjent av Mattilsynet likevel og kan nok snart selges lovlig også i Norge
Etter at denne teksten ble skrevet har også antioksidanter og måleverdien ORAC blitt ytterligere svekket som indikator på en matvares helseeffekt. Les gjerne denne nye bloggposten. Når den nye EU-forordningen trer i kraft 14. desember 2012 vil det være ulovlig å markedsføre Xocai-sjokoladen med de påstander som brukes i dag.

tirsdag 26. juni 2012

30 punkter du bør undersøke før du starter som Xocai distributør


Revet sjokolade 300x225
Dette blogginnlegget er ikke skrevet av meg, men dersom du har en blogg, ber jeg deg om en ting, kopier denne teksten og legg den ut på din egen blogg. Sammen kan vi stoppe svindlerne. Les bakgrunnshistorien her-
Xocai er en sjokolade som blir omsatt i Norge gjennom direktesalg / MLM. Sjokoladen skal ha fantastiske helsemessige egenskaper og fremstilles på en ytterst hemmelig, enestående og spesiell måte. [Vi] har sett litt nærmere på om disse påstandene holder vann og kontaktet 15 norske distributører for å prøve å få oppklart punktene under. Dessverre så har ingen av dem ønsket å bidra til å belyse påstandene.
Her finner du 30 punkter som du bør tenke igjennom om du ønsker å starte med Xocai. Om du har opplysninger som evt. skulle kunne bidra til å oppklare noen av disse punktene er det fint om du legger igjen en kommentar.
Antioksidanter
  1. At kakao evt. inneholder mye antioksidanter betyr ikke at kroppen kan nyttegjøre seg av disse.”the amount that is actually absorbed into the body is low”- i følge Wikipedia. Bruswick Lab som ofte nevnes i markedsføringsmateriell sier selv at: ”The ORAC assays are performed in vitro, in the test tube, and therefore do not determine the bioavailability within the body”.
  2. På nettsidene til MXi står det at “We were told that it would take two weeks to complete the testing and the cost would be $5,000”. For et selskap som MXi (som omsetter for 1 milliard $ i følge sjokosjokk.no) så synes dette som en marginal kostnad. Denne testen utgjør en vesentlig del av markedsføringen av produktene. Ville det ikke vært naturlig å la andre uavhengige laboratorier også teste produktet?
  3. ORAC er en måleenhet som måler antioksidant kapasiteten i en matvare gjennom en laboratorie test (in vitro). ORAC forteller oss ingenting om hvilken effekt matvaren gir når den blir konsumert (in vivo): ”Correlation between the high antioxidant capacity of fruits and vegetables, and the positive impact of diets high in fruits and vegetables, is believed to play a role in thefree-radical theory of aging. However, there exists no physiological proof in vivo that this theory is valid. Consequently, the ORAC method, derived only in test tube experiments, cannot currently be applied to human biology.” – Wikipedia
  4. Selv om sjokoladen skulle være rik på antioksidanter betyr ikke at det den er en fullverdig erstatning for frukt og grønnsaker slik det hevdes på mange nettsider. F.eks så leder grafikken på sjokoladenmin.no, helsekakao.no og helsesjokolade.net en til å tro at 20 gram xocai fullverdig erstatter en hel mengde frukt.
  5. Mennesker som spiser frukt og grønnsaker har lavere risiko for å få hjerte og kar sykdommer, sykdommer tilknyttet nervesystemet og noen typer kreft. Ettersom frukt og grønnsaker inneholder mye antioksidanter har man tidligere antatt at antioksidanter kan forebygge noen sykdommer. Dette har man etter hvert testet i kliniske forsøk. Disse undersøkelsene viser derimot at det ikke er en slik sammenheng (1) (2). Man antar nå at helsefordelene kommer fra andre egenskaper ved frukt og grønnsaker (1) (2).
  6. Det er ikke påvist at inntak av ekstra antioksidanter har noen positiv effekt på kroppen. Se for eksempel Cochrane Reviews rapport: No evidence to support antioxidant supplements to prevent mortality in healthy people or patients with various diseases. Videre har flere studier vist at man ikke øker forventet levealder ved inntak av ekstra antioksidanter: ”Antioxidant supplements do not reduce all-cause mortality” – bmj.com
  7. Særlig flavonoider blir trukket frem som svært gunstige i sjokoladen. Wikipedia oppsummerer derimot: ”physiological evidence is not yet established (…), research(…) indicates that, following dietary intake, flavonoids themselves are of little or no direct antioxidant value. As body conditions are unlike controlled test tube conditions, flavonoids and other polyphenols are poorly absorbed (less than 5%), with most of what is absorbed being quickly metabolized and excreted.”
  8. European Food Safety Authority evaluerer på vegne av EU ulike påstander fremsatt i markedsføringen av ulike matvarer. I en rapport fra 2010 vedrørende påstander om antioksidanter heter det: ”The Panel considers that no evidence has been provided to establish that having antioxidant activity/content and/or antioxidant properties is a beneficial physiological effect.”
  9. Selv om det neppe kan sies at helseeffekten av antioksidanter er avklart eller etablert ennå, så er det mange studier som heller i den retningen. Men mer forskning er nødvendig for å fastslå hvilke, om noen, helsegevinster som kommer direkte av høyt antioksidantinnhold. Slik markedsføringen av Xocai fremstår i dag tar man tilsynelatende alt for lett på at forskningsmiljøet langt i fra har konkludert når det gjelder betydningen av antioksidanter. I stedet trekker man frem lovende enkeltstudier, og legger disse frem som ”bevis” for at produktet virker overfor kundene.
Produksjonsmåte / patent
  1. Det nevnes på mange nettsider at MXi har en egen patent på måten sjokoladen fremstilles. Bl.a på sjokolade4you.no står det at det er MXi som har oppfunnet og patentert metoden. Ingen nettsider opplyser om patentnummeret derimot. Et patentnummer er ikke en forrettingshemmelighet. Mangelen på denne informasjonen leder meg til å tro at det ikke finnes noen patent eller at MXi ikke har patentet selv. Det vil da være rimelig å anta at det finnes tilsvarende produkter tilgjengelig laget med samme teknologi (antagelig til en langt lavere pris) og at MXi prøver å skjule dette.
  2. Hvem (hvilket selskap) er det som holder patentet på teknologien / prosessen som benyttes?
  3. Hva er patent nummeret?
  4. Produktet Ombar ligner mistenkelig på Xocai. Bruker en annen produsent MXi sin patenterte teknikk?
  5. En av deltakerne i debatten på bloggen, Facit, påstår at patentet blir holdt av Côte d’Or, som eies av Kraftfoods. Om dette er riktig så skulle det vel bety at MXi sin sjokolade ikke er unik, men bare blir kjøpt av en av de store produsentene. Det betyr da at påstandene på mange nettsider (f. eks sjokolade4you.no) om at MXi har patentet er uriktig.
Pris / distribusjon / MLM
  1. Det finnes alternative kakao produkter som er vesentlig billigere. På nettsiden til okosjokolade.no kan man kjøpe 400 gram kakaomasse til 149 kr. Det er 37 øre pr. gram. Til sammenligning koster Xocai 1,67 kr pr. gram. Xocai sjokoladen er 448 % dyrere en produktet fra okosjokolade. Da får man 100 % ren vare uten at den er tynnet ut med acai bær og blåbær. På nettsiden til sanabona.no kan man få kjøpt 464 gram kaldpresset rå kakao til kr 189. Prisen her er 40 øre pr. gram. Altså er Xocai sjokoladen 410 % dyrere. Produktet til Sanabona og Økosjokolade er også økologisk for dem som er opptatt av det.
  2. Ombar sjokolade selges til ca. 20 kr for 38 gram. Den er også tilsatt Acai og Blåbær. Den er også laget av kakao behandlet på lav temperatur (kaldpresset?)
  3. 100 gram med eple har en ORAC verdi på 4 000 og koster ca. kr. 1,50. Xocai Power Squares har en ORAC verdi på 3 582 og koster ca. 10 kr. Er Xocai virkelig den billigste antioksidantkilden i Norge slik det hevdes på flere nettsider?
  4. Produktet distribueres gjennom MLM salg. I følge festtalene så skal MLM distribusjon føre til et billigere produkt fordi du får levert produktet direkte og ikke gjennom distribusjonssystemet til en butikk. Xoxai sjokoladen blir produsert i Belgia, videreforedles i Canada og blir så sendt til Gout International sitt lager i Skien. Her i fra blir varene sendt de Norske kunden. I tillegg skal 7 ledd i din upline ha prosenter av salget. Totalt 50 % av prisen på varen blir fordelt på aktører som ikke er involvert i distribusjonen i det hele tatt. Dette gjøre produktet vesentlig dyrere, til forskjell fra ordinær butikk distribusjon.
  5. Flere nettsider, bl.a. sjokosjokk.no og sjokoladenmin.no, lokker med muligheten til å tjene store penger. – For i det hele tatt å gå i null (altså at man får dekket sitt eget tvungne sjokoladekjøp. Kostnader til f.eks markedsføring, nettsider og egen timelønn er ikke medtatt) må man verve 20 personer som kan stå under deg i pyramiden. For å oppnå en brutto (!) mnd. lønn på 20 000 kr. trenger man å selge 364 esker med sjokolade i mnd. til pyramiden under deg, i følgesjokoladenmin.no
  6. Sjansen for å gå med underskudd ved deltakelse i et MLM konsept er 99,95 %. Er en slik odds noe du vil anbefale til familie, venner og andre?
  7. For å tjene penger på å selge Xocai må man verve 2 personer som igjen verver 2 personer som igjen verver 2 personer etc. Etter 33 ledd i denne prosessen er hele verden vervet. Det er utelukkende dem som er på toppen av pyramiden som tjener penger på dette konseptet. MXi har eksistert i 5 år. Hvor i pyramiden er du om du går inn nå?
  8. I dag er det 4 000 som deltar i Norge (jfr. sjokoladenmin.no) Om man starter i dag med å selge sjokolade så har man altså 4 000 konkurrenter, og man har 11 ledd igjen til hele Norge er vervet. Høres det ut som en god forretningsidé?
  9. Nettsiden businessopportunitywatch.com gir MXi konseptet en rating på 2 av 10.
Påstander om helseeffekt
Mereliv 300x287
  1. På sjokosjokk.no kan vi lese at produktet bl.a. bedrer din mentale tilstand, demper sult følelsen, tillater mer intens trening, diabetiker vennlig, gir vekt kontroll, styrker immunforsvaret (en medisinsk umulighet) og bedre tannhelse. På mereliv.no leser vi bl.a. at hjelper blodårene, reduserer høyt blodtrykk, styrker immunforsvaret, reduserer appetitten, regulerer vektkontrollgener, bedrer hukommelsen, bedrer konsentrasjonsevnen, beskytter mot hjerneslag, er bra for diabetes 2, kan forebygge kreft, hjelper mot eksem og hudsykdommer, renser kroppen for giftsoffer, bedrer fordøyelsen, hjelper mot depresjon, forlenger livet og gir friskere og mer intelligente barn ved amming.
  2. I en e-post fra legemiddelverket forteller en seniorrådgiver følgende: ”Det er i henhold til legemiddelloven § 20 ikke tillatt å markedsføre et produkt som ikke er legemiddel med påstander om medisinsk effekt (forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter m.v.). Linkene du viser til (sjokosjokk.no, mereliv.com, sjokoladenmin.no, helsesjokolade.net, energisjokolade.com, baakvaag.net) inneholder påstander som er direkte relatert til sykdom, for eksempel at produktet forebygger kreft, hjelper mot depresjon, eksem og hudsykdommer og reduserer høyt blodtrykk. Dette er eksempler på medisinske påstander og utsagn (A-påstander) som det ikke er tillatt å bruke om produkter som ikke er legemidler med markedsføringstillatelse.”
  3. Hvordan kan det være et salgsargument at produktet inneholder lite sukker samtidig som at”sjokolade er mer effektivt enn populære sportsdrikker fordi den forsyner musklene med karbohydrater.” (sjokosjokk.no)
  4. Domenenavn som f.eks helsesjokolade.net og helsekakao.no er vel en påstand om helseeffekt i seg selv?
  5. På en rekke nettsider (bl.a. på sjokoladenmin.no) oppgir man anbefalt dose antioksidanter pr. dag. – Myndighetene i Norge har aldri gitt en slik anbefaling.
  6. Fra 1. mars 2010 gjelder EUs regler om matvarers påståtte helseeffekt også i Norge. Reglene krever at produsenten kan dokumentere helseeffekten. Dokumentasjonen må godkjennes av EUs vitenskapskomité (EFSA). Hvor er Xocai sin godkjenning? Hvorfor markedsføres sjokoladen med påstått helseeffekt uten godkjenning?
Dokumentasjon.
På nettsidene til norske distributører kan man finne en mengde lenker som mer eller mindre uttalt skal dokumentere hvor bra sjokoladen er, eller hvor mye bedre sjokoladen er i forhold til andre sjokolader. Problemene med denne ”dokumentasjonen” er bl.a:
  1. Det vises til generell forskning på sjokolade. Bl.a. fra forskning.no. Det vises ikke til noen uavhengig forskning på helseeffekten av Xocai, og hvor mye bedre en evt. måtte være annen sjokolade.
  2. På forespørsel og i kommentarfeltet i denne saken er det fremlagt mye ”dokumentasjon”. Problemet med denne er at det utelukkende er hentet fra MXi eget markedsføringsmateriell eller fra Steve Warren som på ingen måte kan sies å være en uavhengig kilde da han er Medical Advisor for MXI Corp.
  3. Mange nettsider (bl.a sjokolade4you.no) benytter brukerhistorier i sin markedsføring. Slik markedsføring er bevist svært effektiv. Problemet er at historiene leder kunden til å tro at produktet har påvist helseeffekt. Om man skulle tro på alle brukerhistorier som fantes så ville alle religioner være sanne, vi ville vert omgitt av UFO’er etc. Det er opplagt ikke riktig, nettopp fordi brukerhistorier er en subjektiv opplevelse som i de fleste tilfeller ikke kan kontrolleres. For å kunne dokumentere årsak – virkning må vitenskaplige studier gjøres der alle variabler tas høyde for. Bruk av brukerhistorier er typisk for produkter / konsepter der det ikke finnes vitenskaplige bevis.


torsdag 14. juni 2012

Hvorfor det er galt å forby omskjæring

Siden omskjæring er debattert for tiden, hvor både Senterpartiet og HEF har meninger om saken, har jeg oppdaget at jeg tydeligvis er den eneste som mener det jeg mener. Mitt syn på saken er følgende: Omskjæring er unødvendig og et inngrep i små gutters livssynsfrihet. Det bør IKKE forbys.

La oss først ta noen prinsipper som jeg anser som grunnleggende.

  • Det er prinsipielt galt å merke barn for livet på grunn av foreldres tro.
  • Dåp og omskjæring kan ikke sammenlignes, dåp merker deg ikke fysisk for livet.
  • At noe er gammelt er ikke et argument for at det er godt eller må bevares.
  • Å kalle et ønske om forbud om omskjæring for antisemittisme er bare patetisk. Jeg har støttet forbud tidligere, og jeg har ikke skiftet syn på jøder noe nevneverdig. Det er veldig flott om vi slipper påstander om jødehat eller jødeparagrafer. Ved første henvisning til Hitler har du også diskvalifisert deg selv fra alle videre debatt rundt dette temaet, og internettpolitiet vil oppsøke deg og konfiskere internettkabelen din.

Det er mange argumenter for et forbud, og skulle vi vurdert prinsipper mot hverandre, er det liten tvil om hva svaret blir. Vi har ett prinsipp, foreldres rett til å oppdra barn i den troen de ønsker, og et annet, barns rett til å selv å bestemme selv. På samme måte som vi ikke tillater Jehovas Vitner å nekte blodoverføring til barn, er det prinsippielt rett i å forby omskjæring av ikke-myndige personer.

Prinsipielt er det rett å forby omskjæring, og jeg antar at de som er imot omskjæring også bruker de argumentene jeg har lagt frem. Problemet er vi ofte er nødt til å være pragmatikere og innse at prinsipper fører oss langt, men ikke alltid helt frem til mål.

Da jeg meldte meg inn i forskjellige klubber som barn, var noe av det som fristet mest den velkomstpakken som fulgte med. Jeg ble en gang med i en firmerkeklubb og sammen med første medlemsblad kom en eske med frimerker, pinsett, et lite frimerkealbum og et forstørrelsesglass. Det var nesten så jeg ble skuffet da det andre bladet kom uten noen eske.

Argumenterer du for et prinsipp følger det ofte med en velkomstpakke. Det medfølger konsekvenser av dine standpunkter. Jeg har tidligere skrevet om abort, og påpekt hvor selvmotsigende det er å være mot abort, men tillate dette dersom unnfangelsen skyldes voldtekt. Pakken som følger med et slikt standpunkt er for det første at du graderer menneskeliv (fostre) basert på om moren hadde sex frivillig eller ufrivillig, og samtidig vil dette garantert føre til flere falske voldtekstanmeldelser. Jeg føler at de som argumenterer for et slikt syn ikke alltid har åpnet velkomstpakken og kikket på innholdet. Så hva er det som følger med i  velkomstpakken for et forbud mot omskjæring?

For det første, ikke en eneste gutt kommer til å beholde forhuden sin på grunn av dette. Muslimer og jøder kommer til å dra til Sverige eller et annet land og utføre ritualet der, så effekten vil være lik null. Det eneste Norge oppnår er å skaffe seg en form for moralsk overlegenhet og øke karbonutslippene.

For det andre, så er det ikke sikkert at et forbud er veien å gå. Som den allmektige H.L. Mencken selv sa: 
There is always a well-known solution to every human problem--neat, plausible, and wrong.
Vi har, slik jeg ser det, to mulige veier å gå, en lett og en vanskelig.
  1. Forby omskjæring.
  2. Jobbe med holdningene til dem som praktiserer omskjæring.
Den første er den enkle. Vi bare forbyr, så er problemet ute av verden. Den andre er den vanskelige, den kommer til å ta tid, den krever at du setter deg inn i religionen og kulturen, og den krever en pågående dialog. Holdningsendringer er ikke lette, men slik jeg ser det er det den eneste veien å gå. Ja, jeg er enig med deg, jeg kommer også til å sprette en flaske sprudlevann den dagen det ikke forekommer en eneste omskjæring på små gutter, men et forbud er ikke veien å gå.

Da Abraham Lincoln ble nominert til republikansk presidentkandidat i 1861, hadde han allerede i flere år vært en sterk motstander av slaveriet, men han forstod også utmerket godt at dette ikke var realistisk på denne tiden, og han ga også klart uttrykk for at han ikke hadde noen intensjon med å forby dette. Selv da han ble valgt til president ville han skrive under på at det var delstatene selv som skulle velge om de ville tillate dette eller ikke, det eneste han ønsket å kjempe mot var å utvide slaveriet til stater som nettopp var blitt innlemmet i USA.

Lincoln fikk kritikk fra slavetilhengere, men også radikale republikanere var kritiske til ham fordi han ikke gikk langt nok, de ønsket en umiddelbar oppløsning av slaveriet. Nå kjenner vi alle til hva som hendte, sørstatene trodde ikke på Lincoln og det påfølgende bruddet og borgerkrigen tvang frem den endelige emansipasjonen. Likevel hadde Lincoln stukket fingeren i jorden, og innsett hvilke kamper han burde kjempe, på hvilket tidspunkt.

La meg bare si med en gang at jeg ikke setter slaveri og omskjæring i samme kategori. Jeg vil ha meg frabedt påstander om at jeg sammenligner disse. Slaveri er grusomt, omskjæring er bare noe unødvendig. Eksempelet er likevel relevant. Ved å snakke om forbud har Senterpartiet og Human Etisk Forbund valgt snarveien, de har begynt å kjempe en kamp til gal tid og med gale våpen. Hvorfor ønsker de ikke heller å gå i dialog med jødene og muslimene? Og samtidig er dette noe som ligger så dypt i kulturen til disse to religionene, et forbud vil ikke være veien å gå.

For det tredje vil det gjøre det svært mye vanskeligere å leve som jøde eller muslim i Norge. Dette har mange skrevet ut og inn om allerede, så jeg sier ikke mer om det.

Og ikke minst, for det fjerde vil et forbud mistenkeliggjøre begge gruppene. Vi trenger ikke mer muslim- eller jødehat.

Derfor er jeg enig med dem som ønsker å redusere antall omskjæringer, men problemet løses ikke ved et forbud. Det løses ved kunnskap og dialog.

tirsdag 12. juni 2012

Hvordan ikke oppføre seg i trafikken.



Se på bildet.
Jeg skal til høyre, jeg gir tydelig signal.
Du har retten på din side, så du får ingen bot om du kjører.
Men så er det dette med å se langt frem, foran er det kø, du kommer ikke ett sekund raskere frem om du kjører, det eneste som skjer er du kommer noen sekunder raskere inn i køen.




Kunne det vært en ide å stoppe opp, slippe meg forbi og deretter kjøre inn i køen?

mandag 11. juni 2012

Mitt møte med Arnfinn Haram

Jeg leser på Facebook med sorg at Arnfinn Haram har gått bort, en hedersmann som ofte har vært i media. Jeg kjente til Haram allerede på videregående, han var av og til innom Danielsen ved enkelte anledninger. Spesielt husker jeg en temadag, hvor forskjellige mennesker tok opp forskjellige tema, om tidebønn, om forskjellige samlivsformer, og ikke minst om seksualiseringen av samfunnet. Haram hadde nevnt at da han var ute og så på innmat til sin filofax hadde han funnet en lomme til plassere kondomer, og dette var et eksempel på hvor langt denne seksualiseringen hadde gått.

Arnfinn Haram visste sannsynligvis ikke hvem jeg var, men jeg husker ham. Spesielt husker jeg en episode, en episode han sannsynligvis glemte ti minutter etter at den fant sted, men som jeg fortsatt bringer med meg.

Jeg var nitten år da jeg satt i det store oppholdsrommet på Norsk Lærerakademi. Dette er et stort rom hvor alle større begivenheter finner sted, hvor den daglige andakten holdes, og hvor mange av studentene nyter sin lunsj. Der og da leste jeg i en av bøkene vi hadde på pensum i kristendom grunnfag. Vanligvis var det en god del studenter og lærere der, men akkurat nå var det sent på ettermiddagen, de fleste studentene satt på lesesalen eller hadde gått hjem.

Da var det Arnfinn Haram kom inn døren og gikk mot kantinen i naborommet. Jeg kastet et blikk på ham og satte igjen øynene i boken. Så hørte jeg plutselig musikk og løftet blikket igjen. Han hadde satt seg ved pianoet som de brukte under morgenandakten.

Jeg har alltid elsket klassisk musikk. Musikk uten ord kan fortelle historier, historier om krig, om fred, kjærlighet og fantasier. Musikk er som vin hvor du kan kjenne smaken av sjokolade, av mint, av karamell, selv om dette aldri har vært ingredienser som har vært tilsatt under produksjonen. Musikk kan skape stemninger, og en komponist kan skape beskrive sitt objekt like nøyaktig som en kunstmaler.

Jeg la ned boken og lyttet. Musikken hadde en smak av ro, en form for fred. Det var vennlige toner, og en le. Det var et rolig stykke, et musikkstykke jeg der og da satt pris på å høre. Bildet jeg fikk fra musikken var kanskje en trøstende sjelesørger eller en mor som koser med sitt barn.

Stykket tok slutt, Haram reiste seg og uten å kikke på sitt eneste publikum gikk han inn i kantinen. Jeg ble sittende og tenke på opplevelsen. Han hadde hatt min fulle oppmerksomhet så lenge han hadde spilt og det lille avbrekket fra tolkningen av Matteus evangelium var et kjærkomment avbrekk. 

Hvil i fred, Pater Arnfinn Haram.

Regler som blir innført når jeg blir diktator

Jeg har tenkt over hvilke endringer som kommer til å bli innført når jeg blir diktator. Dette er en foreløpig liste. Jeg kommer til å:
Gled deg, dette blir din fremtid.
  1. Forby ordene "tanteunge" og ""onkelunge". Vi har niese og nevø, vi trenger ikke nye tullete ord for mennesker som ikke klarer å si en "i" etterfulgt av en "e". Jeg vet, det er slitsomt å snakke korrekt.
  2. Forby uttrykket "holdt jeg på å si". Du holdt ikke på å si det, du sa det. Hvis du skal bruke uttrykket kan du si "Nå holdt jeg på å si..." og ikke si noe mer enn det. Da holdt du på å si noe, og du sa det ikke.
  3. Internere i leire folk som ødelegger en tekst ved å legge inn "vedkommende" i stedet for å skrive "han" eller "hun". Jeg vet, du vil ikke fremstå som mannsjåvinist, derfor vil du heller fremstå som tulling.
  4. Dømme til piskeslag mennesker som bruker utrykket "og jeg bare, øøøh". Ingen spesiell grunn egentlig, jeg liker bare å se folk bli pisket.
  5. Dømme like hardt idioter som konsekvent bruker etternavnet til en person fordi de ikke vil bruke et personlig pronomen. Eksempel: "Johansen skriver x, men her mener jeg at Johansen tar feil." Å bruke "hun" har tydeligvis blitt en hersketeknikk.
  6. Dømme til straffearbeid mennesker som bruker "han" i objektsform. Det heter "ham", din gjøk.
  7. Innføre en komite som vurderer beskyldninger om hersketeknikk. Dersom du havner på forsiden av en avis fordi du beskylder en annen for å bedrive hersketeknikk, og det viser seg at du bare er hårsår straffes du til vasking av hundre rumper på aldershjem og plukke  femti kilo søppel langs motorveien.
  8. Fengsle folk som ikke forstår at det heter "briller" og ikke "en brille". Det finnes ikke entallsform av briller, din språkslamp.
  9. Henrette mennesker som tror at "Hvordan går det?", er et ønske om informasjon. Folk som begynner å legge ut om alle problemene sine kan ikke gå rundt fritt og plage skikkelige folk.
  10. Gi kraftige bøter til mennesker som maltrakterer sitater. Er det mer mellom himmel og jord enn hva vi vet? Nei, din ignorant, "There are more things in heaven and earth, Horatio, Than are dreamt of in your philosophy". Lær deg sitatet korrekt, din noldus.
  11. Straffe mennesker som ikke vet hva et superlativ er. Sportskommentatorer som sier "det er ikke mulig å bruke andre superlativer enn fantastisk!", mister umiddelbart jobben. Det er ikke et superlativ, din idiot.
Det får holde for øyeblikket, men nå er dere i hvert fall forberedt til revolusjonen. 

lørdag 9. juni 2012

Spørsmål til kristne, nr 3

Du kommer til himmelen, og du møter Gud ved himmelens port.
"Jesus er i helvete", sier Gud.
"Han viste seg å være en dårlig sønn, så jeg sendte ham dit. Jeg har hørt dine bønner, du gledet deg til å være i himmelen og sammen med Jesus, men skal du inn i Himmelen må du avsverge deg ham. Hans offer gjelder fortsatt, men du er selvsagt velkommen inn. Hvis du i stedet ønsker å reise til Jesus er du selvsagt hjertelig velkommen til det. Du vil være med Jesus, men du vil være i helvetet. Så hva velger du?"


Det jeg egentlig spør om er, elsker du Jesus eller elsker du det faktum at han kan tilby deg en plass i himmelen?







onsdag 6. juni 2012

Hvorfor Max Manus ikke var en god film

Jeg burde ha skrevet dette da filmen kom ut, og jeg har irritert meg i flere år hver gang noen snakker om hvor god film Max Manus var. Jeg tvinges dermed til å fortelle sannheten til enfoldige nordmenn, Max Manus var en drittfilm. Nedenfor får dere en rekke grunner til at dette var søppel deluxe.

La meg først skille mellom gode og dårlige krigsfilmer, og deretter forklare hva som skiller de fra hverandre.

De gode:
  • Das Boot
  • Stalingrad
  • Lawrence of Arabia
  • Plattoon
  • Saving Private Ryan
  • Flammen og Sitronen
  • Full Metal Jacket
  • Intet nytt fra Vestfronten (begge to)

De dårlige:
  • Enemy at The Gates
  • Windtalkers
  • Pearl Harbor
  • Max Manus
Hva skiller de dårlige fra de gode? Flere ting, men en ting som er nesten gjennomgående, de dårlige filmene forsøker å lage en actionfilm. Dette ser vi blant annet i EATG, hvor skytescenene kunne vært tatt fra en politifilm i Manhatten. Vi ser det også i Windtalkers, hvor Nicholas Cage løper rundt og dreper japanere som han var med i et skytespill.

Et annet punkt er at de dårlige filmene ofte fremstiller krigen som avhengig av en person. Dersom denne ene personen mislykkes, vinner tyskerne eller fienden. De gode filmene presenterer i stedet krigen som koloss, og den lille soldaten som en maur, som ikke kan påvirke krigens gang. Unntaket her er Lawrence of Arabia, men det er en annen historie.

Deretter det viktigste, de beste krigsfilmene handler ikke om krig. Plattoon er en film som handler om ordrer, om maktkamp, om overlevelse. Flammen og sitronen tar opp viktige etiske dilemmaer, Stalingrad handler mye om vennskap. Krigen er settingen, men ofte er fokuset på det mellommenneskelige.

Max Manus svikter på alle disse områdene, og det er min tunge plikt å liste opp ti punkter hvor filmen sviktet.

Introen

Vi begynner svakt, filmens intro tar for seg krigens gang, avisutklipp med invasjonen av Polen, Tsjekkoslovakia og Frankrike. Hvilket får meg til å tenke, hvilke andre krigsfilmer begynner slik? Så vidt jeg kan komme på, bare filmen Enemy At The Gates, og det er ikke en film en bør tilstrebe seg å etterligne. Filmen svikter allerede her, her fornærmer regisøren intelligensen og historiekunnskapene til seeren, de tror at vi ikke vi kjenner til hva som har skjedd, og derfor må de gi oss et lynkurs i andre verdenskrig.

Hvordan er frontene i Vitetnam når Plattoon begynner? Jeg aner ikke. Hva med situasjonen når  Paul Baumer verver seg i Intet Nytt Fra Vestfronten. Igjen, ingen ide, og jeg bryr meg ikke heller. Det er bryr meg om er menneskene. Hvem kjemper, hva er forholdet mellom dem, og hvordan utvikler dette seg gjennom filmen. Dette er også noe som dyktige filmskapere har forstått, krigsfilmer handler aldri om krig, de handler om ære, om vennskap, om frykt eller plikt. Krigen er bare en setting for viktige menneskelige tema og legges fokuset på disse, ikke på selve krigen. Det skal handle om oss.
Filmelsker viser hva han mener om skuespillerkvalitetene til Aksel Henie.

Ingen subtilitietet
Hvordan skal en kommunisere at Max Manus har store psykiske problemer etter krigens slutt, og hvordan vise den skyldfølelsen han hadde etter krigen? Enkelt, han sier det rett ut: "Jeg døde ikke!", roper han til Tikken.
Har ikke manusforfatteren hørt om "show, don't tell"? Hvorfor ikke vise skyldfølelsen, hvorfor ikke pakke det inn i en anekdote, på en eller annen 
Nei. Regissøren er lat, han vil gjøre det enkelt slik at alle forstår hvorfor han reagerer slik han gjør. Dette er en hån mot publikums intelligens, en tradisjon norsk film og TVproduksjon har holdt på med siden Mot I Brøstet. Nordmenn er for dumme til å forstå subtilitet, derfor må det bankes inn.

Forferdelig dialog
Jeg reagerte på samtalen mellom Manus og Hauge første gang jeg så filmen, og etter å ha sett den igjen ble jeg litt flau av å høre hvor dårlig den er skrevet. Hauge snakker som han vet at det står et kamera der, og han vet hva Manus vil si. Ingen snakker slik.

Ellers har jeg merket at noe av det svakeste med norsk film er nettopp dialogen. Sammenlign dette med noen av Coenbrødrenes dialoger, eller for den saks skyld Tarantinos. Hvis du har sett Fargo eller No Country for Old Men forstår du hva jeg snakker om. Hvordan driver samtalene Tommy Lee Jones i NCFOM handlingen frem? Kort svart, de gjør det ikke, men Lee Jones karakter balanserer fortellingen, den representerer et motstykke til de pengejagende karakterene og psykopaten Chigurgh.

Stereotypier

Dr. Nazi

Se på tyskeren i Flammen og Sitronen. Se hvordan danskene klarer å humanisere sin fiende, hvordan han fremstilles med moral og ære. Sammenlign dette med  tegneserieskurken i Max Manus, en karakter jeg kaller Dr. Nazi. Han har ikke engang noen få formidlende trekk, han er så stereotypt ond at det nesten blir latterlig. Men kanskje er dette et tegn på at danskene har et litt mer modent forhold til krigen enn vi. De klarer å forholde seg til menneskelige fiender.

Så har vi scenen hvor Dr. Nazi, etter en aksjon sier navnet, "Manus". De er fiender, og de må bekjempe hverandre. Dette er et grep som benyttes i:
1. Actionfilmer
2. Dårlige krigsfilmer

Jeg har ingenting imot at de gjør dette i actionfilmer, målet i disse filmene er ikke realisme, men spenning. Selv andre filmer har en tendens til å presentere skurkene litt positivt. Selv i Kung Fu Panda 1 og 2 får vi et innblikk i skurkens bakgrunnshistorie, og det er en grunn til deres hat. De er ikke onde for ondskapens egen del, de føler seg sviktet. Hvis barn tåler å menneskeliggjøre fienden, hvorfor klarer ikke nordmenn det samme?

Jeg så nettopp filmen Yip Man, som omhandler japanernes invasjon av Kina, og selv der presenterer de japanske generalen med flere positive trekk, og jeg sliter med å finne en eneste krigsfilm hvor fienden har blitt dehumanisert på samme måte som i Max Manus.

Kompanisjef Linge

Deretter har vi kompanisjef Linge. Hva ønsker filmskaperne at vi skal vite om ham? Åpenbart at han er en lett irritabel person som har liten tålmodighet? Hvordan demonstrerer de dette? Ved å la ham skrive på en dårlig skrivemaskin i det vi blir presentert for ham, en skrivemaskin han kaster i gulvet til sine britiske verter og den må garantert ha satt et merke.

Så hvorfor velger de å filme denne scenen? Jeg har to hypoteser:
1. Filmskaperne tror at nordmenn er så dumme at alt må bankes inn. Mannen skal være irritabel og med kort lunte, derfor må man importere en stock charackter fra en Michael Bay-film. Ideelt sett ville de ha plassert et skilt på brystet på ham, slik at alle fikk det med seg.
2. Filmskaperne er ikke i stand til demonstrere skikkelsenes personlighetstrekk, de er rett og slett ingen menneskekjennere.

Deretter kommer Linge med en lengre utlegning, en utlegning som er mer skriftlig enn muntlig? Hadde han forberedt en tale til Max Manus? Hvorfor hadde han det? Kan du se den scenen en gang til og fortelle meg at det er et muntlig språk? Og så lurer jeg på, hvorfor nevner han alt dette? Vet ikke Max dette? Eller er det vi som ikke vet det? Hvorfor fornærmer Linge intelligensen til både oss og Max i den scenen?

Den britiske obersten

Her har regissøren importert en karakter fra en hardkokt film noir krim. helten blir invitert inn på sjefens kontor får servert sprit og sjefen snakker til helten på en nedlatende måte. Hvorfor tenke originalt, når andre har gjort det for deg? Deretter stiller sjefen et spørsmål til Max Manus, og svaret innleder traileren.
- Hvorfor?, spør briten.
Hvorfor? Hvorfor?
Kjempet han ikke selv med nebb og klør under Battle of Britain?

Begrunnelsen for spørsmålet er enkelt, skikkelsen har lest manus. Mr Plinkett har tatt dette opp i forbindelse med de fantastiske anmeldelsene av Star Warsfilmene. Enkelte skikkelser handler på en måte som per se er irrasjonelt, men som forklares ut fra at filmens handling må videre. Hvorfor blir Anakin Skywalker valgt ut til å følge Prinsesse Amidala til hjemplaneten hennes? Det finnes ingen rasjonelle begrunnelser for dette, med unntak av at de har lest manus, at de er klar over hvor filmen skal, og de handler deretter.

Hvorfor stiller obersten spørsmålet? Han må jo ha møtt tusener av polakker, tsjekkere, franskmenn, belgiere, dansker osv, men han velger å stille spørsmålet til Max Manus. Dette er fordi han har skjønt at han befinner seg i en film, at Max er helten og han er en bifigur. Spørsmålet stilles for at Max skal kunne brilliere med sitt svar, og styrke nordmenns patriotisme.

Propaganda

Amerikanerne har også laget dårlige krigsfilmer, men i disse tilfellene har kritikere vist sin misnøye. Pearl Harbor var en slik forferdelig film, og selv om amerikanerne nok liker predikanter mer enn oss nordmenn foretrekker de at disse holder seg i kirken. Propagandaen i filmen gikk ikke kritikerne forbi, noe en ikke kan si om norske kritikeres vurdering av Max Manus.

Hvorfor sier Max Manus i begynnelsen av filmen at han er flau av å være norsk? Fordi vi i slutten av filmen skal være stolte av å være nordmenn. Det er en skam at Norge blir okkupert, men dette blir veid opp av Max og gjengens motstandsarbeid.

Norge er et lite marked, og skal en kunne selge en slik påkostet film, kan en ikke produsere kunst, men må selge til mennesker med langt mindre forfinet sans for filmkunst enn meg og mine venner i åndseliten, men da har jeg selvsagt rett til å påpeke dette.

Inn med teskjeer

"Jeg døde ikke", roper Max til Tikken i slutten av filmen. Kanskje ikke, tenker jeg, men det burde ha vært noen karrierer som burde ha avgått ved døden etter en slik replikk. Har de ikke hørt om om "Show, don't tell"? Burde de ikke demonstrert hans samvittighetskvaler i stedet for å Max til å si dem rett ut? Hva med å demonstrere denne skyldfølelsen i stedet for å banke den inn? Har dere så lite tiltro til nordmenns intelligens?

Problemet er at fortsatt tror filmskaperne at de skapte en god film, og øyensynlig er et flertall av nordmenn enige. Dette kan bety at i fremtiden kommer også nye søppelfilmer til å bli produsert i Norge, vi kommer til å få norske manusforfattere som skaper en eventyrversjon av krigen, med de slemme på en side og de snille på den andre.

At Max Manus var en dårlig film er ikke det største problemet, daglig tjener udugelige mennesker til sitt levebrød her i landet, men problemet er ikke først og fremst filmen, problemet er at et flertall av nordmenn faktisk mente at dette var en god film. Det betyr at norske filmskapere vil legge seg på samme linjen, det er det som bekymrer meg.

Og det kryr av spennende historier som kunne fortelles om andre verdenskrig, det kunne lages en serie, der vi blir bedre kjent med karakterene, hvor vi følger dem i kjærlighet, venneskap, frykt og gleder, men den kan ikke lages som Max Manus. Til dette kreves det dyktige manusforfattere, det kreves at man faktisk øver inn litt dialog og hvor en av og til tillater seg at det går sent.
Her burde det stått noe morsomt om jeg ikke hadde hisset meg på sammenligningen.

Det er enkelte åndsverk vi omtaler som estetisk konservative. Forfatteren gjør ingen forsøk på å gjenoppfinne hjulet, de gir leseren det denne ønsker seg, og ingenting mer. I romantikklitteratur er alltid heltinnens rivalinne overfladisk og bare ute etter pengene hans. I kriminallitteraturen har detektiven et brilliant intellekt, men sliter ofte på det sosiale planet, og i fantasylitteraturen finner vi ofte en svært så ufrivillig helt. Det er gjenkjennelige trekk, leser kommer til boken med ønsker, og forfatteren innfrir.

Flammen og Sitronen stilte spørsmål ved dansk motstandsbevegelse, Dårekisten problematiserte den russiske krigen i Tsjetsjenia, og jeg trenger vel ikke nevne hva Plattoon og Apocalypse Now gjorde med den amerikanske selvfølelsen. Filmer kan godt være ubehagelige og de trenger ikke alltid gjøre deg stolt av landet ditt.

Vi får håpe at denne filmen var et engangstilfelle og at fremtidige filmer om norsk motstandsbevegelse kan kjempe seg inn en plass på denne listen. Jeg er skeptisk, men håper.