søndag 20. januar 2013

Påstander om humanisme - oppdatert

Jeg har tidligere laget en oppgave for konfirmantlærere kalt "Humanismepåstander", som ligger ute på konfirmasjonssidene til Human Etisk Forbund. Etter å ha brukt denne en god del ganger har jeg valgt å revidere denne, og den nye utgaven ligger her.

Skriv gjerne i kommentarfeltet om dine erfaringer. Forslag til forbedringer tas også imot med takk.

Ressurs: Norsk Humanistmanifest

lørdag 19. januar 2013

Fortellingen om en biskop, en hagle og to gjennomskutte føtter

Kjære herr Sommerfeldt

Jeg er ikke krenket, jeg er ikke støtt, men jeg er litt skuffet. Jeg er litt skuffet over din manglende respekt for sine trosfrenders prinsipper, de annerledestroende intellekt, men ikke minst ditt svært så enkle verdensbilde.

Jeg vet at det finnes nedlatende ateister, jeg er fullstendig klar over at kristne kan bli sint av Hitchens og Dawkins sine angrep på troen din, det gir deg imidlertid ingen grunn til argumentere slik du gjør.

Hvis man mister troen som 16- åring blir man selvsagt værende som åndelig 16-åring livet ut. Kroppen modnes, tankene utvikler seg, kunnskapen øker, men din evne til å tilegne deg mer forståelse for den kristne tro har frosset fast. Selvsagt er det mulig å se på dette andre veien og tenke at en ungdom som går fra ateisme til gudstro i en alder av fjorten år selvsagt må forkastes som autoritet på ateisme, siden vedkommende vil beholde en fjortenårings forståelse for ateismen.

Om halvannen uke kommer jeg til debattere nettopp omvendelse, og jeg må innrømme at jeg ikke aner hvor gammel min motdebattant var da hun ble kristen. Er det relevant for meg om dette skulle ha skjedd da hun var fjorten? Vil jeg avvise hennes argumenter med den sammen nedlatende holdningen som du viser? Selvsagt ikke, faktisk er jeg åpen for at hun kan sitte på svært gode argumenter for sitt valg.

Jeg har tidligere skrevet at jeg vil ha mindre mas om hersketeknikker i norsk debatt, men akkurat her er det ikke mulig å finne en bedre beskrivelse av den nedlatenhet du viser ovenfor dine meningsmotstandere. Du skriver:

"Det kan faktisk virke som de fortsatt lever i 16-åringens vurdering av forholdet mellom fornuft, intellektuell redelighet og religiøs tro og livstolkning."

Hvorfor argumentere når du heller kan psykoanalysere? Hvorfor imøtegå påstandene i teksten når du heller kan snakke om ateistenes mekaniske intellekt? For det må jo være den eneste grunnen til at kristne mister troen?

Deretter namedropper du alle de store teologiske navnene du har hatt anledning til å lære fra. Om bare disse intellektuelle 16-åringene hadde fått møte disse store menn hadde nok de nok alle vært kristne den dag i dag! Argumentet er ikke ukjent, men de som pleier å komme med det bekjenner seg ikke til en guddom.

Hvis det er ett argument fra ateister jeg har i halsen er det nettopp dette. Om bare mine venner hadde lest de samme filosofi- og vitenskapsbøkene som meg! Om de bare hadde åpnet sine øyne og sett den fantastiske verden vi lever og de naturlovene som styren den ville hver moske og hver kirke blitt tømt! Jeg liker ikke argumentet fordi det lukker enhver mulighet for dialog.i

Du begynner så bra i ditt innlegg, du skal tilbakevise at gudstro skyldes en manglende kunnskap, og leseren forventer at det vil komme nettopp det, argumenter for at gudstro er fornuftig og empirisk. Hva får vi i stedet? Jo, en variant av "kristne er dumme"- argumentet, bare at det er ateistene som fyller rollen som de kristne.

Jeg har kritisert Dawkins fordi han til tider har en svært enkel holdning til religion, og fordi han ikke aksepterer ateister med et annet syn. Dawkinstilhengere kaller ateister med min holdning til religionen for "accomodationists" og de går ikke av veien for et omtale tro som et infantilt fenomen, ikke ulikt det en viss biskop, som skal forbli anonym, gjør med ateister. Ved å argumentere slik du gjør, og ved å ha ditt syn på dissidenter har du redusert deg selv til Den Norske Kirkes Richard Dawkins.

Jeg har fulgt relativt godt med på debatten i kristen- Norge, men aldri har jeg opplevd at en så høyt posisjonert person i løpet av en uke har maktet å lade en dobbeltløpet hagle, plassere løpet mot den ene foten og trekke av, for så i et desperat forsøk på å ringe etter lege presterer å plassere det andre løpet mot den andre foten og skyte seg selv der også.

Først var det de frikirkelige som inngikk vanhellige allianser med hedningene i HEF, deretter var det ateistene som skulle til pers. Nå får vi bare håpe at jaktlisensen blir inndratt slik at ikke flere kroppsdeler lider samme skjebne.

fredag 18. januar 2013

Mitt liv - del 1


Jeg har tidligere holdt foredrag om livet mitt, både i Bergen og i Molde, og det har også vært ytret ønsker om at jeg skulle holde et lignende foredrag i Oslo. For å tilfredsstille disse velger jeg her å legge ut en tekst som jeg skrev på i vår, en tekst på rundt 40 000 ord, en tekst som jeg lekte med å forsøke å utgi som bok. Imidlertid kom jeg til den konklusjonen at det var andre som hadde mer spennende historier å fortelle, som hadde vært pinsepastorer eller hadde tilbrakt tjue år i en sekt. Et skarve misjonærbarn når ikke opp i den sammenhengen, så da velger jeg heller å dele denne med dere.

Jeg var på vei hjem fra et besøk hos en kamerat, jeg satt i bilen en påskedag i år 2000. Jeg satt i bilen, jeg hadde nettopp passert prestegården og i det jeg fikk øye på kirken på min venstre side og kjøpesenteret Øyrane Torg på andre tok jeg avgjørelsen. Jeg vil ikke lenger være en kristen. Jeg kan ikke tro på det jeg har blitt oppdratt til gjennom hele oppveksten. Jeg kan ikke lenger bekjenne meg til en Gud som mine foreldre reiste til Bangladesh for å for å fortelle om. Jeg er en ikketroende.

Det var to måneder til eksamen på Menighetfakultetet. Det var kort tid til jeg skulle utføre mitt oppdrag som vikarprest i den norske kirke. Og jeg trodde ikke.

Når jeg tenker tilbake på det har dette uten tvil vært den vanskeligste avgjørelsen jeg har tatt i mitt trettifem år lange liv. Jeg hadde vært misjonærbarn, jeg var teologistudent, aktiv i bedehuset, hvor jeg tidligere hadde vært leder for ungdomsarbeidet. Hele mitt liv hadde orientert seg rundt troen på Jesus, og der i bilen, på vei hjem til mine foreldre forsvant hele mitt livs fundament. Jeg var ikke lenger en kristen.

Likevel, som fremtiden ville vise, det var ikke slutt mellom Jesus og meg, vi kom til å vandre sammen i mange år, før vi endelig tok farvel med hverandre og vi gikk hver våre veier. Det kom til å bli mange år med hykleri, med et dobbeltliv, og med et intenst ønske om å ikke skuffe mine nærmeste. Det kom til å ta mange år før jeg endelig kunne kalle meg ateist.

Dette er ikke en fortelling om en vandring fra mørke til lys, fra dogmer til rasjonalitet, fra løgnen til sannhet. Dette er en liten reise i mitt indre, hvor jeg forteller om den lange veien fra en tro på Bibelens Gud til en udefinert ateisme. Det inkluderer misjonsmarken, kristen ungdomskole og videregående, teologistudier og drømmene om å frelse hele verden.

Hvorfor mistet jeg troen? Hva gjorde meg annerledes enn andre? Var jeg mer rasjonell eller var jeg svakere i troen enn andre? Jeg kommer ikke til å svare på disse spørsmålene, men jeg vil heller fortelle min historie, så får heller leseren avgjøre hvor rasjonell eller hvor svak i troen jeg var.

torsdag 17. januar 2013

Menneskerettigheter - et opplegg for skole og konfirmasjon

Ops, dette har jeg ennå ikke fått testet ut, men andre konfirmantlærere sier at det virker som et greit opplegg som en introduksjon til hva menneskerettigheter er.

Klipp ut arket og del ut til elevene:




Klipp ut lappene og del ut til elevene.



1. Be dem deretter rangere lappene fra JA! (alle er enige), NJA (stor uenighet i gruppen), Nei (alle er imot).

Bruk gjerne 15-20 minutter på dette, og still gjerne spørsmål


2. Når de har gjort dette forteller du hva rettigheter er. Rettigheter er krav du kan stille uavhengig av hva du har gjort eller i hvilken posisjon de er i.

Samtidig forutsetter rettigheter plikter. Dersom du har rett til å ikke bli myrdet krever det at andre mennesket har en plikt til å respektere dette. En rettighet vil alltid medføre en plikt for et annet menneske, det er vi nødt til å tenke over hver gang vi deler ut en rettighet. Eier du rettighetene til et område plikter andre å respektere dette. Har du rett på mat plikter andre å gi det.

Det er også viktig å påpeke at rettighetene gjelder enkeltpersoner, ikke familier, grupper eller stammer. Du har menneskerettigheter som individ, ikke som medlem i en gruppe.

Det har blitt gjort forsøk på å definere rettigheter, hvor de mest kjente er Menneskerettihetserklæringen av 1948. Les gjerne gjennom de første rettighetene, slik de er definert der.

Artikkel 1Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
Artikkel 2Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende, eller på annen måte har begrenset suverenitet.
Artikkel 3Enhver har rett til liv, frihet, og personlig sikkerhet.
Artikkel 4Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.
Artikkel 5Ingen må utsettes for tortur eller grusomhet, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Artikkel 6Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som rettssubjekt.
Artikkel 7Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.
Artikkel 8Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.
Artikkel 9Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.
Artikkel 10Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.
Kilde: Wikisource.

3. Deretter går en gjennom lappene og ser hvor gruppene er uenige, gjerne be dem komme med argumenter for og imot.

Mange av rettighetene kan problematiseres.

"Mennesker har rett til å gjøre handlinger som er skadelige for en selv" vil kunne debatteres. Bør det være en rettighet å røyke når en er over 18 år? 

"Mennesker har ubegrenset ytringsfrihet",
"Mennesket har rett til å bli hørt",
"Mennesker har rett til å spre usannheter"
"Mennesker har rett til sin egen religiøse overbevisning" og
"Mennesker har rett til å skjerme seg fra å høre andres overbevisning" vil kunne tenkes å komme i konflikt. Hvilke rettigheter bør en ha og hvilke bør en ikke ha.

Når det gjelder retten til å spre usannheter, hvis de svarer nei på det, vil de da at en forfatter som utgir en bok der han argumenterer for at månen er en grønn ost skal straffes?

"Mennesket har rett til egen eiendom" versus
"Mennesker har rett til et eksistensmininum, selv om de ikke vil/kan bidra til felleskassen" kan være i konflikt kan skape konflikt. Noen må jo bidra til å støtte dette eksistensmininum økonomisk.

Enkelte av rettighetene kan virke logiske, men ved å reflektere over hvilke forpliktelser det medfører for andre blir de vanskelig å forsvare.

"Mennesker har rett til følge sin egen samvittighet"
- har man virkelig rett til dette? Har ikke enkelte en overbevisning som er skadelig for andre?

"Et menneske har rett til å få barn"
Forutsetter ikke dette at noen er pliktig til å gi deg dette barnet? Dersom en jente vil bli gravid, krever ikke det at en mann har plikt til å ligge med henne eller donere sæd? Hvordan kan man forsvare slik plikt?

4. Etter problematiseringen kan du be elevene velge ut fem som de anser som grunnleggende, og deretter rangere dem fra viktigst til mindre viktig.

Be dem begrunne valgene.

onsdag 16. januar 2013

Nyeste Humanist

Du skal få fire tips av meg nå:

1. Pell deg på Narvesen og kjøp nyeste Humanist.
Det er en utmerket utgave som tar opp skepsis mot skeptikere.
Jeg er tilstede i to artikler, ene har jeg skrevet selv, i den andre er jeg en anonym informant, hvor jeg fyller rollen som "representant for inngruppen". Det blir også henvist til denne bloggposten
 
2. Les min artikkel.


4. Les denne tråden, og oppdag at jeg egentlig er en kristen i fåreklær som egentlig ikke kan dette med vitenskap.

fredag 11. januar 2013

Assosiasjonsoppgave i historie - Imperialismen


Jeg har tidligere lagt ut undervisningsopplegg i religionsfaget, men dette er ikke mitt eneste fag, jeg underviser også i historie. Dette er ett av de oppleggene jeg har moderert fra ett jeg lærte av Roland Nolet ved Høyskolen i Østfold. 

Jeg bruker her imperialismens tidsalder som ett eksempel, men det kan også benyttes til å undervise i andre tema, eksempelvis fremveksten av de totalitære ideologier.

Før en går i gang med dette bør en ha gjennomgått temaet skikkelig, elevene bør ha lest kapittelet og de bør ha svart på spørsmålene som står i boken. Denne oppgaven vil ikke gi dem så mye nye kunnskaper, men den vil hjelpe elevene å organisere denne kunnskapen og forstå prinsippet om årsak og virkning.

Oppgaven er en prosjektoppgave og kan gjennomføres på to skoletimer. Jeg anbefaler læreren å ta inn ark nr 2 og se gjennom dette før gjennomgangen. Samtidig anbefaler jeg at arkene skrives ut i A3, ikke i A4.

Assosiasjonsoppgave i Historie

Del klassen inn i grupper på tre eller fire og del ut ark 1.
Gi dem tjue minutter til å fylle det ut med mest mulig opplysninger, hvor alle hjelpemidler er tillatt, dvs både bøker og internett. Opplys om at arket ikke skal inn, det er kun et eget hjelpemiddel som de skal bruke i andre del av oppgaven.

Deretter ber du dem lukke PC og bok, og deler ut ark 2. Det eneste hjelpemiddelet de nå får bruke er arket de nettopp fylte ut.

Oppgaven går ut på å sette piler fra ett ord til ett annet. Hva førte til hva? Førte overproduksjon til behov for nye markeder, som igjen førte til imperialisme? I så fall lager man en pil fra det første til det andre før en setter en pil inn til sentrum. Be elevene finne flest mulig slike forbindelser, og si at lengre «veier» belønnes.

I slutten av timen tas arket inn, og velg så ut enkelte forklaringer fra elevene. Be dem forklare hvorfor overproduksjon førte til nye markeder, be dem forklare forbindelsen mellom den britiske erobringen av Egypt og Berlinkonferansen. Be dem utdype hvilken rolle et svekket ottomansk rike spilte i kampen om Afrika.

Det kan gjennomføres som en konkurranse, man kan gi ett poeng for hver pil, og fem poeng for lengste årsaksrekke, men da er det viktig å trekke fra to poeng for hver forbindelse som elevene ikke kan forsvare. Dette er for å hindre at ikke elevene setter for mange piler kun for å vinne.

Dersom en ønsker å bruke samme opplegg for de totalitære ideologiene, bytter en bare ut ordene i skjemaene med de som er nevnt nedenfor. Bruk gjerne Excel og skriv ut uten rutenett.

Russisk tap mot Japan 1904-1905 – Ølhallkuppet - Russisk grunnlov - Hitler medlem i NDSAP - Italia blir fascistisk stat - Hitler blir dømt til fengselstraff - Konspirasjonsteorier om jøder - Opprør i St.Petersburg - Riksdagen brenner - Russland inngår fredsavtale med Tyskland  - Dolkestøtlegenden - Planøkonomi - Tsaren enevoldshersker - Min Kamp - Sions Vise Protokoller - Første verdenskrig - Brest Litovsk-avtalen- Nasjonalisme - Versaillestraktaten - Russisk Borgerkrig - Lenin reiser til Russland – Stalinisme - Lenin Dør - Motstand mot tsardømmet - Teorier om rasekamp - Tsarfamilien myrdes - Marsjen mot Roma - Anti- Semittisme - Tyskland får hovedskyld for første Verdenskrig - Rasputin redder tronarvingen og blir tsarfamiliens fortrolige - Teorier om klassekamp – Weimarrepublikken - Svake regjeringer i Italia - Dannelsen av det italienske fascistpartiet - Stalin utkonkurrerer rivalene og blir enehersker - Dannelsen av midlertidig regjering i Russland - Februarrevolusjonen – Oktoberkuppet - Fascistisk maktovertakelse - Tyskland må betale store krigserstatninger - Tyskland må bære hovedansvaret for krigen - Svake demokratier

torsdag 10. januar 2013

En allegori over den nye og den gamle pakt av Hans Holbein den yngre


Dette er utdrag av en oppgave jeg skrev i religionsdidaktikk. Jeg slet med å overføre teksten til bloggpost, så det skulle i utgangspunktet være en tabell her. Samtidig bruker jeg enkelte begreper jeg har forklart andre steder i oppgaven, for eksempel "den ikonografiske fasen". Det  bør imidlertid ikke hindre lærere i å benytte seg av dette materialet for å forklare kristendommens forhold til jødedom.


For at elevene skal forstå forholdet mellom kristendommen og jødedommen kan en også benytte seg av kunst, og ett bilde som illustrerer dette godt er En allegori over den nye og den gamle pakt, malt av Hans Holbein den yngre. Bildet er fra 1530-tallet, og det ingen tvil om at Holbein ønsket å male i tråd med luthersk teologi, og han produserte også flere tresnitt som fremstår som en direkte kritikk av paven. Det presenteres ingen mellommann mellom menneske og Kristus og og det er heller ingen helgener på bildet. Samtidig har Maria blitt tildelt en svært tilbaketrukket rolle. Bildet er todelt, med en tre i midten hvor den venstre siden viser den gamle pakt, og den høyre den nye. Treet er også dødt på venstre side men friskt og fullt av blader på den høyre.

Deretter har malt begge sidene parallelle, hvor en scene på den ene siden korresponderer med den andre. Helt til venstre i midten vises Adam og Eva som ved å bli fristet av slangen bringer hele menneskeheten i synd, derav teksten "synd" (peccatum). På motsatt side vises Jesus med disiplene med teksten «Agnus Dei» (Guds lam). Øverst til venstre ser vi Moses som mottar loven (Lex), på den andre siden ser vi Maria motta nåden (Gratia) i form av Jesusbarnet. Vi ser også kobberslangen fra 4. Mosebok 21: 6-9 på venstre side med påskriften og Jesus på korset til venstre. Nederst til venstre ser vi et skjellett i en kirste, med ordet "død" (mors), til høyre har Jesus stått opp fra graven med påskriften "vår seier" (victoria nostra).

I sentrum er det tre personer, en naken mann som representerer menneskeheten ("homo"), til venstre for ham profeten Jesaja som peker mot jesusbarnet og til høyre døperen Johannes som peker på den voksne Jesus. Dette henviser til et vers fra Jesaja som kristne hevder profeterer at Jesus skal bli født. Dette er igjen en oppgave som bør gjennomgås i grupper, og det bør også åpnes for å bruke internett for å oversette teksten til norsk. De må deretter finne ut hvem som er avbildet og hvilke hendelser fra Bibelen som er avbildet, dersom det er mulig å finne ut. Elevene kan gjennomgå den pre-ikoniske og den ikoniske beskrivelsen for seg selv, men det er mulig de vil ha problem med den tredje fasen, den ikoniske fortolkningen. Læreren kan her dele tavlen i to og stille opp de to hendelsene som er kontrastert.

Den gamle pakt - Den nye pakt

  • Adam og Eva faller i synd I (1. Mos 3) - Jesus kommer til jorden for å frelse verden.
  • Moses mottar loven - Maria mottar nåden
  • I ørkenen ble alle som så på kobberslangen friske fra sykdommen- Alle som tror at Jesus døde for deres synder blir fri fra synd.
  • I den gamle pakt var det bare død - Jesus seirer over døden
  • Profeten Jesaja (7:14) profeterer om en ung kvinne som skal føde en sønn - Johannes preker om Jesus (Johannes 1:29)

Dette kan igjen brukes i plenum, men dersom elevene tidligere har fått en innføring i ikonografi,
kan dette utmerket gjennomføres i grupper. Elevene deles da inn i grupper på tre og man gir dem link til bildet på internett.

1. Første oppgaven blir å gjennomgå analysere bildet og de kan svare på følgende spørsmål:
a.Hva ser de på bildet?
b. Hvor mange personer er på bildet?
c. Hva sier teksten?
d. Hvordan er bildet bygget opp?
2. Deretter kan de beskrive selve bildet ikonografisk.
a. Hvem er avbildet?
b. Hvilken rolle spiller de i kristendommen?
c. Hvem peker de forskjellige personene på?
d. Hvordan er de forskjellige motivene kontrastert?

Den tredje fasen, den ikonografiske fortolkningen bør gjennomgås i plenum. Her bør man for det første påpeke at dette er et protestantisk bilde. Samtidig bør en forklare begrunnelsen for
symmetrien. Kristne lærer at synden kom til menneskeheten gjennom Adam og Evas synd, men at Jesus var den som kom til Jorden for menneskers skyld. På samme måten fikk Moses loven for å gi jødene kjennskap til loven mens Jesus kom for å oppfylle loven (Matt. 5. 17). Slangen i ørkenen ga menneskene frihet fra sykdom, mens Jesu død ga mennesker frihet fra synd og død. Skjellettet representerer døden som var kommet inn i verden på grunn av synden, mens Jesu oppstandelse representerer seieren over døden.

torsdag 3. januar 2013

Omskjæring og Argument fra Analogi


Jeg hadde egentlig tenkt å skrive en flerpunktspost om omskjæring, men av erfaring merker jeg meg da at folk har en tendens til å ignorere de punktene du gjerne vil at de skal ta inn over seg. Derfor er denne posten redusert til ett punkt, hvor jeg slakter at ett av de mest brukte argumentene fra forbudstilhengerne. (Slapp av, de andre punktene kommer senere.)

Vi er imot kvinnelig kjønnslemlestelse, blir det ofte hevdet, da er det naturlig å være imot mannlig. Vi kan da ikke ha en mannsdiskriminerende lovgivning, da er det vel like naturlig å forby inngrep på gutters kjønnsorgan som på jenters.

Da jeg la ut mitt forrige innlegg på Fri Tanke fikk jeg også spørsmålet om jeg var imot kvinnelig omskjæring, og som dere kan se, dumme spørsmål tvinger frem dumme svar. Mats Fernando Liland forsøkte også å koble rituell omskjæring med maltraktering av kjønnsorganer.

Dette kalles Argument fra Analogi, og funger som følger:
P1. X er forbudt.
P2. Y ligner på X.
Konklusjon: Y bør bli forbudt.

Det er ikke en feilslutning dersom analogien holder, men dersom motparten ikke aksepterer denne (P2), og det er det absolutt ingen grunn til, er det din oppgave å demonstrere at dette er en gyldig sammenligning.

Kvinner og menn er ikke veldig forskjellige, og i de aller fleste tilfeller er det ikke behov for forskjellig lovgivning. Er det mannlig verneplikt, burde det også være kvinnelig verneplikt. Er det mammaperm, bør det også være pappaperm. Dette kan imidlertid ikke gjelde for to helt forskjellige organer, som ikke ligner hverandre, som ikke har samme funksjon, og to helt forskjellige inngrep som ikke engang har samme begrunnelse. Den eneste likheten er at begge inngrepene i en liberal definisjon kan kalles omskjæring.

Jeg tenker på kreasjonister når jeg hører argumentet, på samme måte som de kan lese om informasjon i DNA og automatisk anta at siden Informasjon krever en Designer, er det også en skaper bak naturen. Forbudstilhengere leser om kvinnelig omskjæring, og på samme måte som kreasjonistene gjør de den samme feilslutningen når de skifter ut "kvinnelig" med "mannlig", og beholder alle de samme egenskapene i ordet "omskjæring". Det er ikke greit når kreasjonistene gjør dette, da er det heller ikke akseptabelt at dere gjør det samme.

Det bør vel være klinkende klart nå at vi ikke aksepterer analogien, at vi ikke ser på omskjæring og kjønnslemlestelse som like, og da er det deres oppgave å påvise denne validiteten til denne. Dette blir imidlertid ikke gjort, uvisst hvilken grunn (enda enkelte av oss har en mistanke om hvorfor...).

Så om du synes analogien holder, sett i gang. Gjør jobben din!

tirsdag 1. januar 2013