mandag 17. juni 2013

Den hellige profeten Zargons testamente, del 4



Erutrions bok
 
Kapittel 4

 1. Dette er den hellige profeten Zargons åpenbaringer, slik de ble overbrakt ham av engelen Erutrion.
2.  Onun var Aros fiende, og han hadde lagt menneskene for hat. Onun samlet sine nærmeste tjenere og sa: La oss ødelegge vår fiende og hans øyensten, mennesket.
3.  Onurate, du forfallets og råtets herre, ødelegg Amonius sine bygninger. Lokk ham bort fra den vei Aro har valgt ut for ham.
4. Onio, du tvilens mester, grip Elini med frykt og tvil. Få henne til tvile på sine kunster, på sin bues skarphet, på sine ferdigheter.
5.  Omi, du dødens mester, bekjemp Amenius, og ikke hvil før han og hans like ligger døde på slagmarken.
6.  Olimu, du hatets fyrste, forfør Elidini og hennes like. Bring hat der det tidligere var kjærlighet.
7.  Jorden var engang vår, og det skal den en gang bli igjen. La oss bekjempe Aro og deres.
8.  Mennesket er Aros øyensten, la oss ødelegge hva Aro elsker, la oss spre ugress i Aros åker, la oss forgifte eplene i Aros trær.
9.   La dette være vårt mål, la dette være vår kamp. Jeg, Onun, vil ikke hvile før menneskene ikke lenger vandrer på det som engang var vår mark, vår jord og vår skygge.


Neste gang: Amonius, Onurate og treet

torsdag 13. juni 2013

Tips for lærere som underviser i Historie, RLE og språk

Underviser du i språk, historie eller religion og livssyn?
Jeg har vært litt i skolen, og har prøvd ut litt forskjellige pedagogiske opplegg, samtidig har jeg lest om endel som jeg gjerne bringer videre. Ikke alle er utprøvd, men jeg har fått tilbakemeldinger fra lærere og elever om at de hadde fungert.


Klikk deg over på Scribd og les helt gratis.

Tilbakemeldinger tas imot med takk.
Dokumentet vil bli oppdatert senere.


tirsdag 11. juni 2013

Hanne Nabintu Herland, venstresidens fremste stemmesanker

Hanne Nabintu Herland er ingen stemmesanker for partiene på høyresiden, og at profilerte folk velger å legitimere hennes autoritet ved å skrive bok sammen med henne er en gåte for meg.

Herland er ute med ny bok, denne gangen som redaktør av antologien Ny Vind over Norge. Tidligere har hun gitt ut bøker på mindre forlag, Lunde og Orfeus, men i den siste har hun fått med seg ellers så respektable personer som Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksen.

Problemet med både Herland og en del av de andre som skriver i boken er at de vil dra de borgerlige partiene i en retning som bare vil tjene Arbeiderpartiet. Folk flest er ikke så konservative som Herland, de er ikke så redde for muslimer som Halgrim Berg og de er ikke så imot synd som Bjarte Ystebø. At man skal peke på disse og trekke dem fram som de største stjernene på den konservative himmelen kan umulig være en fornuftig strategi.
Foto: Paul Bernhard

I USA kjenner det republikanske partiet dette på kroppen, og man har også i den forbindelsen fått et nytt uttrykk: "to be primaried". Dette betyr at Tea Party-bevegelsen trumfer gjennom kandidater fra ytre høyre i de republikanske primærvalgene, kandidater som ikke har noen mulighet til å vinne i områder hvor demokratene og republikanerne ligger jevnt. Denne primærvalgstrategien er det kun demokratene som vinner på.

Programlederen Bill Maher snakket nylig om disse kreftene på ytre høyre i USA, og deres rolle er ikke å dra landet i en mer konservativ retning, men å fylle egen lommebok. Det gjør ikke noe om de fremstiller høyresiden som tullinger; så lenge de har hundre tusen betalende lyttere eller seere er deres mål nådd.

Herland representerer på mange måter Norges Glenn Beck eller Ann Coulter. Hennes syn vil aldri bli representativt for flertallet av befolkningen, men det er heller ikke målet. Hennes mål er å sikre seg rollen som "Den konservative stemmen" i Norge, den man går til når man trenger et konservativt synspunkt. Herland vinner, høyresiden taper.

I USA har både venstre- og høyresiden sine tullinger, men demokratene har på mange måter maktet å holde sine uheldige strømninger utenfor partiets ledelse. Det finnes konspirasjonsteoretikere som har forsøkt å bli nominert til kongressen, men disse har aldri hatt suksess. På den andre siden er det flere republikanske kongressmedlemmer som er "birthere", det vil si at de tviler på at Obama virkelig ble født på Hawaii og ikke i Kenya.

Jeg har ikke lest den nyeste boken til Herland, men jeg har pløyd gjennom både Alarm! og Respekt, og kommer nok til å lese den siste også. Likevel er jeg uforstående til at flere av bidragsyterne ikke betakket seg når de så hvem som bidro. Ønsker de å knytte høyresiden opp til islamhat, etnosentrisme og hva som til enhver tid kommer ut av Herlands munn?

Jeg kan ikke si at jeg støtter at fremtredende folk på høyresiden som Erna Solberg, Torbjørn Røe - Isaksen og Nils August Andersen ønsker å utgi bok sammen med Halgrim Berg, Hege Storhaug og Bjarte Ystebø. Eller hvorfor ønsker de i hele tatt å takke ja til en forespørsel fra Herland?

tirsdag 4. juni 2013

En lignelse om humanismen - del 5


Føl deg gjerne fri til å klikke innom del 1, del 2, del 3 eller del 4 før du leser denne.

- Så hvordan kommer vi oss til Dostojevskij?, spurte jeg.
Humanist så på meg.
- Det gjør vi ikke.
Jeg stirret tilbake.
- Ikke. Hvorfor ikke?
- Fordi det hadde gjort deg til en dårligere humanist.
- Det hadde det vel ikke.
Jeg pekte utover gaten.
-Se, der er en ledig hestekusk. La oss ta den til Dostojevskijs leilighet.
- Du glemmer noe, du er humanist, sa Humanist.
- Ja?
- Det blir du ikke etter å ha møtt ham.
- Hvorfor blir jeg ikke det?
- Det er vel åpenbart. Du har jo lest Storinkvisitoren, spurte Humanist.
- Det har jeg.
- Korrekt, og hva sier den?
- Mye fornuftig.
- Korrekt. Mye fornuftig. Har du skrevet noe lignende intelligent og reflektert?
- Meg? Jeg lo. -Selvsagt ikke. Forventer du at jeg skal kunne oppvise noe i nærheten av det Dostojevskij skrev?
- Korrekt, og deri ligger også problemet. Dostojevskij tok feil, det han klarhet dypsindighet kompenserer for dette. Å lese bøkene går fint, men å diskutere med mesteren, der går en grense.
- Så du tror at han frelser meg?
- På ingen måte, svarte Humanist. Men du kommer til å bli sta. Du kommer til å motsette deg argumentene, ikke basert på argumenter men på følelser. Du vil bli litt som et av de kommentarfelttrollene som ikke aksepterer kritikk fra mer beleste mennesker. Det er forøvrig det vanligste problemet med diskusjoner mellom mennesker fra forskjellige intellektuelle vektklasser. Det blir aldri en god kamp.
- Så du ser på diskusjonen som en kamp?, spurte jeg.
- Selvsagt, det gjør jo du også. Men kanskje burde det vært egne intellektuelle vektklasser hvor man gikk i diskusjoner med mennesker med samme kunnskapsnivå og evne til å tenke logisk. I boksing er det ingen tvil om at du har slått en motstander knockout, men i debatter kan du gruse en motpart, du kan påpeke selvmotsigelser og vise at den ene tanken ikke henger sammen med den andre, og de vil ikke engang vite om det. Samtidig bærer diskusjonen preg av å være voksenopplysning, en må hele tiden fortelle i stedet for å argumentere. Alternativt, dersom den mer reflekterte har tenkt over hvordan det er å diskutere med mindre beleste kan de bruke dettte til å føre vill. Det er heller ikke bra.
- Så du tror at hans argumenter er så mye bedre enn mine?
- Argumenter, der er jo problemet. Hva tenker du når objektivister ber deg sjekke premissene dine? "Check your premises" er jo noe de elsker å si, deres livssyn er komplett logisk, og hvis du på ett eller annet punkt er uenig med dem er du nødt til å gå tilbake å se over dine premisser, mest sannsynlig er ett av dem galt.
- Jeg tenker at de er på jordet. Det samfunnssynet Ayn Rand argumenterer for ville ikke fungert, hele systemet ville kollapset. Det er godt mulig at premissene er i orden, men det fører likevel ikke frem?
- Logikken fører i fortapelsen, kan man si det?, spurte Humanist.
- Kanskje, kanskje ikke, jeg vet ikke. På den andre siden, uten logikken, hvor går vi da?
- Uten logikken er Mor Nille en sten, innvendte Humanist.
- Er det ikke motsatt?, spurte jeg. Er det ikke logikken som reduserer henne til en sten?
- Men det var dårlig bruk av logikk.
- Likefullt var det logikk, svarte jeg. Et dårlig menneske reduserer ikke et annet menneske til en sten. En dårlig logiker gjør det. Og ikke bare dårlige logikere, de kan nesten ha fått et grep over logikken, da forgriper de på menneskeheten på denne måten som aldri et dårlig menneske ville tenke på å gjøre. Det er også vitenskapens synd, en dårlig statistiker ser et  folkemord og tenker statistikk, en dårlig økonom ser det samme og tenker tapt fortjeneste, en dårlig historiker..., nei, uansett, det er logikken som reduserer Mor Nille til en sten.
- Takk, der gir du meg flere argumenter. Du oppga nettopp flere grunner til at du ikke kan møte Dostojevskij. Siden han trodde på Gud tok han selvsagt feil, men argumentene er det ingenting i veien med. Jeg vil ikke at du skal velge det stae menneskets løsning. Vi må heve oss over dette.

- Men kan jeg se ham?
- Det kan du. Han kommer her, på jakt etter Stellovskij, mannen han er nødt til å levere romanen Spilleren til før midnatt.
Jeg så den skjeggete gamle forfatteren, med en pakke i hånden, åpenbart dokumentet. Han kastet et raskt blikk på oss før han passerte oss.
- Hvordan kunne en så reflektert person ta så feil om Gud?, spurte jeg.
- Det er humanismens oppgave å finne ut av, svarte Humanist. Dette og Sokrates sitt selvmord. Hvorfor kaster mennesker som ikke tror på livet etter døden bort livet sitt, og hvorfor trodde Dostojevskij på Gud. Dette må humanismen løse, helst før de kristne løser det ondes problem.

Jeg smilte.
- Så vi har ikke hastverk?
- Vi har ingen hastverk. Vil du ha en kopp tsjaj på en bule, eller skal vi dra videre?
- En kopp te hadde smakt godt nå.

lørdag 1. juni 2013

Hyllest til fornuftens fanebærer - Anne Vedø

Trykk her for flere hyllester.

Mange mennesker i Norge samles ofte til en øl og hyggelig samtale på en pub på et arrangement kalt Skeptikere på Puben. Dette begynte i Oslo, men det har spredt seg til Trondheim og andre byer, blant annet Bergen og Bodø.

Da må det innrømmes at det nesten er skamfullt at jeg har ventet så lenge med å hylle arrangementets inititativstager, Anne Vedø. Jeg har bare møtt Anne ved et par anledninger, alle ganger har vært like hyggelige. Vi er takknmelige for at du tok inititativ til å samle øl- og kunnskapstørste mennesker.

Eller som Marit Simonsen så treffende formulerer det:
Anne Vedø er damen som startet det som nesten har startet alt av skeptisk aktivitet her i landet. Våren 2009 tok hun initiativ til Skeptikertreff etter modell fra utlandet. Gjennom de månedlige treffene hun inviterte til og fikk publisert, har mange fått gode skeptikervenner og startet andre prosjekter som følge. (Både Kritisk Masse, Saltklypa og gjenopplivningen av Skepsis har hatt en kjerne fra treffene.) Skeptikermiljøet i Oslo kretser rundt treffene fremdeles. Hun har vært en stødig og vennlig vertinne.
Kristin Carlsson vil legge til:
Jeg har alltid hatt inntrykk av Anne som en person som stiller opp og er med på ting, og hun er alltid blid, behagelig og imøtekommende når jeg treffer på henne. Hun var en av ildsjelene bak skeptikertreffene i Oslo, som skulle utvikle seg til å bli Skeptikere på puben, og er dermed en av årsakene til at grasrot-skeptikermiljøet i Oslo holdes i live idag.



Foto er fra Facebook, jeg ville ikke be om tillatelse, siden han da ville få vite om dette på forhånd. Om bildet ønskes fjernet vil jeg selvsagt gjøre det.