fredag 10. januar 2014

Christopher Hitchens og hvorfor hans utfordring til de troende er meningsløs

Disclaimer: Jeg tror ikke på noen guder, så jeg er ikke den som blir rammet av Hitchens kritikk, så det er ikke derfor jeg skriver dette. Jeg er bare en motstander av urederlig diskusjon og jeg er litt irritert på Hitchens for at han lurte meg så lenge til å tro at dette var en vanskelig utfordring for troende.

På mange av sine foredrag og i flere debatter hvor temaet var Gud stilte avdøde Christopher Hitchen to spørsmål.


  • Kan dere nevne en god handling utført av en troende som ikke kunne blitt utført av en ikke-troende?
  • Kan dere nevne en ond handling som kun kan utføres av en religiøs person.
Hitchens påstand var at det var umulig å finne eksempler på det første, men på det andre hadde du tenkt ut et eksempel allerede før han hadde avsluttet setningen.

Nå har det vært flere som hadde møtt ham til debatt, blant annet William Lane Craig som har foreslått å elske dine fiender, men dette ble ikke akseptert av Hitchens, siden han ikke ikke anså det som en god handling å elske sine fiender. Nå vil selvsagt den troende svare at han selvsagt ikke anser dette som en god handling, siden han ikke er kristen. Hadde han ansett dette som en god handling ville han selvsagt ha gjort det, og spørsmålet blir umulig å svare på fordi Hitchens sitter på definisjonsmakten på hva som er en god handling eller ikke.

Men la oss anta at Hitchens har rett, ateister kan gjøre alt det gode de troende kan gjøre, men de kan ikke gjøre alle de onde handlingene troende utfører. Betyr det da at ateister er bedre enn de troende? På ingen måte, og det skyldes flere store feil i spørsmålstilingen.

La oss tenke oss at det finnes to grupper, kristne og ateister, og la oss tenke oss at 99,9999% av verdens kristne lever som perfekte medmennesker, de gir til de fattige, de støtte de som trenger det, de følger alle de snille forordningene i Bibelen og ignorerer noen av de mer problematiske. Ateistene oppfører seg som gjennomsnittlige mennesker, de fleste ikke veldig gode eller veldig onde. I denne verden er de kristne langt mer medmenneskelige enn ateistene. Men så skjer tragedien, en kristen, inspirert av sin egen tolkning av Bibelen sprenger en abortklinikk i luften, og det er første gang en kristen utfører en kriminell handling.

I denne verden er det også en Hitchens og under en debatt mellom en ateist og en kristen blir disse to spørsmålene stilt. Hvordan vil de kristne komme ut her?

Like dårlig som i vår verden.
Finnes det gode handlinger som utelukkende kristne utfører? På ingen måte, også ateistene driver med veldedighet, og ateister hjelper folk i nød, også ateister ofrer livet for å redde andre.

Men finnes det onde handlinger som kun blir utført av kristne? Definitivt, sprengningen av abortklinikken. Slikt gjør ikke ateistene. Så selv i denne verden kommer de troende kort.

Et annet problem med spørsmålsformuleringen kommer frem om vi bytter ut religiøse og ateister med libertarianere og sosialister.

Kan du nevne en god handling utført av en libertarianer som ikke kunne blitt utført av en sosialist?
Det er vanskelig. Sosialister starter suksessbedrifter, sosialister kjemper for frihet til enkeltindividet, uansett hva en person på ytre høyre gjør av gode handlinger vil du garantert finne en sosialist som gjør det samme.

Kan du nevne en ond handling som kun kan utføres av en libertarianer?
Selvsagt kan du det. En libertarianer vil kunne nekte livsnødvendig legehjelp til fattige mennesker, under den begrunnelse av at dette ville vært tyveri av andres midler.

Kan vi da med denne metoden konkludere med sosialisme gruser libertarianisme? På ingen måte, for hva skjer når vi bytter plass på disse to politiske filosofiene?

Kan du nevne en god handling utført av en sosialist som ikke kunne blitt utført av en libertarianer?
Selvsagt ikke, libertarianere kan utmerket godt gi penger til veldedighet, det er ingenting i veien for at de hjelper andre mennesker og det er ingenting i veien for at libertarianere er svært opptatt av sine ansattes vel.

Kan du nevne en ond handling som kun kan utføres av en sosialist?

Selvsagt kan du det. I en liberitansk stat vil bedrifter gå konkurs av mange grunner, men en av dem vil ikke være på grunn av for mange reguleringer. I et sosialistland vil bedrifter vil må si opp ansatte på grunn av for høyt skattetrykk og de vil kunne, som det ble avslørt for noen år siden, kaste bort penger på stipend til regissører som ikke har tatt i et kamera på 16 år. Dette ville aldri skjedd i dersom libertarianere hadde styrt.

Så ved hjelp av Hitchens metode kan vi bevise at sosialisme er bedre enn libertarianisme og libertarianisme er bedre enn sosialisme.

Til slutt. Jeg argumenterer IKKE at troende er bedre mennesker enn ateister, og jeg har ingen interesse av å svare på kommentarer som tar opp dette. Samtidig kan eventuelle politiske diskusjoner tas et annet sted. Derimot, om du har innvendinger mot mine argumenter her er du hjertelig velkommen til å svare.

tirsdag 7. januar 2014

Nytt spill - Bastion

For noen dager siden kom jeg plutselig på en ide til et brettspill. Etter endel testing, prøving og feiling, retting av regler, ny spilling osv, osv  følte jeg for at jeg ville dele det med dere. Målgruppen er spillere som liker strategispill. Om du har tips og forslag til forbedringer tar jeg gjerne imot dem i kommentarfeltet.

Dersom du ønsker å teste dette trenger du å gjøre følgende:

  1. Skriv ut brettet og de fem kommandokortene som du ser rett nedenfor her.
  2. Skaff til veie åtte brikker, fire i en farge og fire i en annen.
  3. Lær reglene som står nedenfor.

Brettet




Kommandokortene





:

Regler

  1. Målet med spillet er å plassere en av dine brikker på motstanderens målfelt eller å slå ut alle motstanderens brikker. Dersom du begynner på gult felt skal du forsøke å plassere en av dine brikker på det blå feltet.
  2. Brikkene kan flyttes på fem forskjellige måter, og det er din motspiller som bestemmer hvordan du kan flytte. Motspilleren gir deg ett av kortene, og du kan da enten velge å flytte i henhold til dette kortet, alternativt kan du velge å passe.
  3. Brikkene stiles opp hver sin side av brettet med en brikke på det gule/blå feltet, deretter en brikke på alle de omsluttende svarte feltene.
  4. Gul spiller gir blå spiller ett av kommandokortene. Blå spiller velger da å flytte en av sin brikker eller å passe. Deretter velger blå spiller ett av de fire kommandokortene som gis til gul spiller. Gul spiller flytter eller passer og velger ett av de tre resterende kortene som gis til blå spiller. Slik fortsetter det til alle fem kort er delt ut. Da legges alle kortene ut på bordet igjen og blå spiller kan velge mellom alle fem kortene, hvorpå ett av kortene gis til gul spiller.

Andre regler

  • Dette kortet gjør at brikken kan flytte som en springer i sjakk, med to unntak. Det er TRE steg i stedet for to, og det er forbudt å flytte bakover. På samme måte som en springer kan du med dette trekket hoppe.
  • De halve feltene bak mål og på ytterkantene er fullverdige felt og kan benyttes som alle andre felter på brettet.
  • Med dette kortet flytter man to felt fremover på skrå, MED MINDRE 1) du slår ut en motspiller på første feltet du kommer til, eller 2) du kommer til slutten på brettet, 3) din egen brikke er på det andre feltet. I alle andre tilfeller MÅ du flytte to felter.

Det var spillet mitt. Jeg har gitt det navnet Bastion som takk for hjelpen til den første som ville prøvespille alfautgaven, Sebastian.