søndag 16. mars 2014

Vulgærhumanismen

Jeg ble inspirert til å skrive denne teksten på grunn av en litt forenklet fremstilling av humanismen på et konfirmantkurs hvor jeg deltok. Verden ble delt inn i to, på den ene siden det vi visste, på den andre siden, det en trodde. De religiøse var trygt plassert på siden "det vi tror", mens humanistene forholdt seg til det en "visste".

Nå skal det sies at vedkommende som fremstilte dette modererte seg kraftig da jeg kalte dette for en enfoldig humanisme, men slik jeg er det er det likevel en utbredt trend blant humanister å ha et litt for enkelt syn på verden, hvor de religiøse ideene om en mørk og en lys verden har blitt beholdt, bare byttet ut med fornuft og ufornuft.

Til en viss grad kan de sammenlignes med enkelte kristne som har løsninger der teologene må gi tapt. Der professorene skriver lange avhandlinger om teologiske problemer der alle potensielle løsninger skaper problemer, har den enkle kristne ingen slike problemer. For den enkle kristne er treenigheten, Jesu to naturer, det ondes problem og forholdet lov og evangelium uproblematisk. Slik er det kanskje også med den enkle humanist, eller som jeg kaller vedkommende i denne teksten, vulgærhumanisten.

Vulgærhumanistens syn er trolig en reaksjon på vulgærreligiøsisteten, og begge disse gruppene finner sitt eksistensgrunnlag i motparten. Kreasjonister vil peke på sinnaateister, sinnaateistene på kreasjonistene. Din motpart er din fiende.

Vulgærhumanisme er på ingen måte like ille som vulgærkristendom eller vulgærislam, og selv om jeg har kritisert Richard Dawkins relativt mye har jeg et langt mer positivt syn på Dawkins enn eksempelvis på Pat Robertson. Hans bok The God Delusion har jeg endel problemer med, men ikke i nærheten så mange som med enkelte kristne bøker. At motparten ikke er bedre er imidlertid en dårlig unnskyldning for ikke å rydde i egen leir.

Så la meg definere vulgærhumanisten:

Vulgærhumanisten har et dikotomisk syn på verden, ikke ulikt den vulgærreligiøse. Det de troende ser den smale og den brede vei ser vulgærhumanisten fornuft og irrasjonalitet. Den smale veien, fornuften er fylt med vitenskap, med bøker, med spørsmål og undring. Den brede veien fylles med religion, dogmer, med absolutte svar og kvelning av tanken.

Vulgærhumanisten tenderer mot scientisme og setter naturvitenskapen høyere enn historie, filosofi, mytologi og samfunnsvitenskap. Jeg vet at scientisme er en beskyldning som kastes ut titt og ofte, og som regel er denne kritikken meningsløs. Likevel eksisterer det flere former for scientisme i sekulære miljøer, og denne er det viktig å bekjempe.

En utbredt scientisme blant humanister er den som setter naturvitenskapen over humaniora. Man oppretter en binær opposisjon, hvor man på den ene siden har naturvitenskap, fysikk, kjemi, rasjonalitet, eksperimentering og replikasjon, på den andre siden, litteraturvitenskap, filosofi, emosjonalitet og postmodernisme. Naturvitenskapen har Stephen Hawkins, humaniora har Jørgen Lorentzen.

Humaniora er passè, alt som en filosof kan gjøre kan en naturviter gjøre enda bedre. Vitenskapen er vakrere enn kunsten, og filosofien er død, drept av vitenskapen. Biologen PZ Myers har gått hardt ut mot denne formen for scientisme, og når vi vet at dette er mann som selv har blitt beskyldt for dette, bør vi lytte til et han har å si.


Scientism is the idea that only science is the proper mode of human thought, and in particular, a blinkered, narrow notion that every human advance is the product of scientific, rational, empirical thinking. Much as I love science, and am personally a committed practitioner who also has a hard time shaking myself out of this path (I find scientific thinking very natural), I’ve got enough breadth in my education and current experience to recognize that there are other ways of progressing.
Myers presenterer mitt syn på en veldig god måte, så for meg er det ingen vits å forsøke å overgå hans kritikk på dette punktet. (Merk at jeg kan være blodig uenig med Myers på andre områder, men akkurat her har han rett.) Uansett bør man ikke si at humanismen bygger på vitenskapen, det bygger på vitenskapen, kunsten, historien og filosofien, fire søyler som alle er like viktige i det humanistiske livssynet.

Vulgærhumanisten er hyperrasjonell.
Alt kan løses med mer rasjonalitet, eller dens nære fetter, ateismen. Rasjonalitet er som slangeoljen i det ville vesten, det kan brukes på alt. Alt kan løses med mer rasjonalisme, alt blir verre med mer irrasjonalitet, det vil si religion.

Problemet er at dette ikke nødvendigvis trenger å stemme. Irrasjonaliteten kan faktisk gi næring til mye dyp filosofi, til stor kunst og til nye tanker. Mange av de kunstnerne jeg setter høyest, som Dostojevskij, Holbein, Dante og Gogol var dypt troende, og jeg er ikke sikker på at deres kunst hadde blitt så mye bedre med mer rasjonalitet. Det samme gjelder for filsofien, filosofien MÅ utforske det irrasjonelle like mye som det rasjonelle, ikke som naturvitenskapen, som alltid søker å gjøre verden mer rasjonell.

Mennesket er i sin natur både irrasjonelt og rasjonelt, og for å bli et helt menneske og en hel humanist er det viktig å omfavne begge sider av virkeligheten.

Vulgærhumanisten elsker å spre internettmemer, spesielt hvor man stiller opp kristne på den ene siden og vitenskapen på den andre. De elsker å spre sitater fra kjente rasjonelle fritenkere som bekrefter at også de er rasjonelle fritenkere. Ikke minst elsker de å spre sitater av Ricky Gervais, hvor han til tider er morsom, til tider er dypsindig, men som regel kun er platt og repetitiv. Til tider har jeg sett slike sitater, både av Gervais og andre, sitater som noen har kopiert fra Twitter, limt inn i photoshop og lagt ved et bilde som de så deler både på Twitter og Facebook, og jeg har ikke skjønt hvorfor et så intetsigende sitat krever å spres. For eksempel dette:


Så hva er galt med det sitatet? Enkelt, bytt ut religion med noe annet:
Suggesting I hate gays because I hate homosexuality is like suggesting I hate people with cancer because I hate cancer.
Suggesting I hate women because I hate that they dress like sluts is like suggesting I hate people with cancer because I hate cancer.

Det er verken gjennomtenkt eller spesielt dypsindig, likevel har flere av mine ateistvenner delt bildet.

De liker også å spre bilder hvor man setter opp religion mot vitenskap, for eksempel slik som dette:


Så hva er galt med dette? Mye.
For det første, vitenskap er som regel ikke i konflikt med religion. En ørliten promille av troende ber for sine barn i stedet for å oppsøke lege, men å gjøre dem til representanter for religiøse blir latterlig.

For det andre, sier ikke ateister "lykke til" eller "jeg skal tenkte på deg"? Hvor mye hjelper det? Kunne man ikke i det midterste bildet på den venstre kolonnen plassert en ateist som sier "jeg håper det går bra med deg"?

For det tredje viser dette en manglende forståelse av den religiøse tanke om Guds inngripen. Ytterst sjelden, selv i Bibelen, kommer den guddommelige inngripen i form av at Gud tar saken i egne hender. Som regel kommer Guds hjelp i form av et menneske og for en kristen eller muslim kan legen være den som er Guds sendebud.

For det fjerde, hvordan hadde ateisten reagert om man i stedet for "Religion" hadde satt inn "Kunst", "Arkitektur" eller for den saks skyld "Humanistisk Vigsel"? Kunstneren kan heller ikke gjøre så mye for de stakkars barna på bildet, så hvorfor ikke bruke samme argument i dette tilfellet?

Slike bilder er en hån mot alle de troende legene som bruker vitenskapelige metoder, for eksempel min far, som har brukt år av sitt liv for de fattigste barna i Bangladesh.

Vulgærhumanisten støtter opp om ideer som beviselig er feil.

Andre bilder som har blitt ukritisk delt på Facebook er disse:





Mange av de som har delt det første bildet har garantert irritert seg grønne på kreasjonister som sitatminerer Darwin og andre vitenskapsmenn. Likevel, at dette sitatet er fra en bok som faktisk argumenterer FOR at Jesus har eksistert ser ikke ut til å bry ateistene og humanistene nevneverdig. Det andre bildet er rett og slett feil. (Her trår humorsiden Cracked til når andre svikter.)

Vulgærhumanisten elsker å dele antireligiøse bilder på nettet så mye at de ikke bryr seg med å faktasjekke. Vulgærhumanister har også lett for å falle for falske sitater og nyheter om de troende som bekrefter stereotypen "det dumme troende". Her kaster jeg stein i glasshus, også jeg har delt åpenbart satiriske nyhetssaker, så heller ikke jeg er perfekt.

Vulgærhumanister avviser troende som seriøse motdebattanter

Så sent som på lørdag ble dette skrevet på en gruppe for ateister, rettet mot Bjørn Are Davidsen.


Slike holdninger oppstår selvsagt ikke i et vacuum, dette er holdninger de har fra ypperstepresten selv, Richard Dawkins. På spørsmål fra avisen Vårt Land for noen år siden (ikke på nett) svarte han på beskyldningen om at han ikke kunne noe om teologi at han ikke anerkjente teologi som et fagfelt, siden tross alt det ikke eksisterte noen gud. Så enkelt kan en forkaste et fagfelt som har gitt oss viktige bidrag til etikken, logikken og naturfilosofien.

Da har jeg kanskje klart å provosere en og annen ateist. Muligens, når jeg får åndsløsheten over meg skriver jeg en bloggpost om den opplyste humanist.