lørdag 28. mars 2015

Hyllest til Fornuftens Fanebærer - Amal Aden

Hvis du lurer på hva Fornuftens Fanebærere er for noe, klikk her.
Hvis du vil lese om de andre på listen klikk her.

Jeg har hatt gleden av å møtte Amal to ganger, en gang i Bergen og en i Hønefoss. Nå er dette en person som burde havnet på listen for lenge siden, og det gjelder kanskje også flere av de som jeg skal legge ut den nærmeste dagene.

Amal er det vi kan kalle en levende legende. Hun kom til Norge som flyktning og med tanke for alt hun har gjort for sine medmennesker skal vi være glade for at hun kom hit. Jeg har hatt gleden av å lese en av hennes bøker, Min drøm om frihet, og det blir garantert ikke den siste.

Fanebærere har gjennom historien ofte kjent på kroppen, og denne fanebæreren har måtte stå tåle mye. Hun får hatbrev, drapstrusler og har også opplevd å bli fysisk angrepet. Hun er til og med så mye hatet at politiet til og med har bedt henne legge bånd på seg. Amal blir hatet både av islamofobene og islamistene.

Amal er et eksempel til oss alle som lever i trygge Norge, fordi hun viser oss at det å stå opp for det som er sant og rettferdig kan komme med en pris. Om jeg står opp for ytringsfriheten og legger ut bilder som får andre drept, så er risikoen minimal. Det koster meg ingenting å stå opp for homofile, for innvandrere, for muslimer, for Amal koster det mye.

Vi kan aldri vite hvordan det er å leve med det hatet som Amal føler, men det er fordi det er andre som har gått foran oss, som tok hatet på sin kappe, som kjempet for mine rettigheter. Jeg kan si og mene hva jeg vil fordi det var noen som tok kampen før meg. Amal tar kampen i dag for at andre senere kan bli like heldige som meg.

Sagt om Amal av andre

Amal Aden er et fyrtårn og en ledestjerne i den norske debatten. Hun er også et symbol på hvorfor vi fortsatt må kjempe for ytringsfriheten. Amal Aden har betalt en altfor høy pris for å delta i den offentlige debatten. Likevel fortsetter hun. Det burde vi alle sette oss ned og tenke over, og deretter takke henne for.

Caterina Cattaneo


Amal har et ektefølt engasjement som ingen som har møtt henne kan benekte.


(Om du ønsker å skrive noe her, send meg en melding og jeg vil oppdatere posten)

torsdag 19. mars 2015

Den hellige profeten Zargons testamente, del 5

Hvis du lurer på hva dette er les gjerne del 1, 2, 3 og 4

Erutrions bok
Kapittel 5

1. Amonius gikk i syv netter og i åtte dager mot nord før han la seg ned og hvilte. Da han stod opp morgenen etter oppdaget han at han var kommet til en slette, hvor det var både vann, trær og god jord. Han sa til seg selv: Her er det et godt sted å leve. Jeg vil bygge meg et hus for meg og den kvinne som Amo har lovet meg.
2. Han bygget et alter til Amo og ropte høyt, "O store gud, vis meg hvilket tre det behager at jeg hugger ned til mitt hus?"
3. Da åpnet himmelen seg og Amo svarte."På den neste høyden vil du se et epletre. Dette treet skal du hugge ned og plankene skal du bruke til ditt hus. Amo vil velsigne deg og din ætt."
4. Han gikk til treet for å hugge det ned, men en rev kom bort til Amonius og sa: "O store Amonius, du byggherrenes mester. Jeg bøyer meg for dine føtter." Reven som snakket til Amonius var Onurate.
5. "Hvorfor kaller du meg stor?", sa Amonius, "det er ingen som er stor uten Aro og hans sønner Amo og Amen og hans døtre Eli og Elido".
6. "Jeg har kommet for å fortelle deg at dette treet er fullt av de friskeste frukter, det er frukter som vil være til velsignelse for deg og din familie i mange år. Jeg vet om andre trær som er like store som dette treet, la meg føre deg til ett av dem. Du kan hugge ned ett av dem i stedet."
7. Men Onurate hadde tatt bolig i reven for å skape tvil på Amos visdom i Amonius sitt hjerte.
8. Da ble Amonius rasende. "Vik fra meg, du Onuns tjener. Hvordan våger du å så tvil om Amos ord. Amo har valgt ut dette treet for meg, hvordan våger du å motsi ham?"
9. Da hugg Amonius etter reven med øksen og Onurates ånd steg ut av reven.
10. Amonuis hugget ned treet og bygget sitt hjem og Amo velsignet ham for hans troskap med en kone og en stor ætt, den ætten som i dag kalles amonittene.