torsdag 10. mars 2016

Norsk HumanistManfest 2006 - en kommentar , del 1

Jeg har tidligere blogget om hva jeg anser som kjennetegner humanismen, men jeg har også filosofert over humanistmanifestet. Da jeg studerte kristendom ved Norsk Lærerakademi lærte vi eksegese, å analysere bibeltekster og finne ut betydningen bak. Det samme kan gjøres med med tidligere nevnte dokument. Jeg tillater meg da å gjennomføre en liten eksegese av Norsk Humanistmanifest 2006.

Jeg tenkte å dele dette inn i flere deler, og i denne posten tar jeg for meg de tre første setningene. De resterende tar jeg når jeg får ånden over meg og føler for å skrive resten.

NORSK HUMANISTMANIFEST 2006

Humanismen er et livssyn som setter mennesket i sentrum og fremhever den enkeltes menneskeverd, selvstendighet, ukrenkelighet og iboende verdighet. 

Her står det veldig mye i to setninger, så la oss ta for oss noen utvalgte fraser.

mennesket i sentrum
Dette kan bety to ting.
1. Mennesket skal stå i sentrum, og ikke noen guddom. Det står ingenting her om at man avviser eksistensen av guddommer, det kommer senere, men om disse eksisterer er de menneskets tjenere og ikke motsatt.
2. Mennesket er over alt annet som finnes på jord. Det betyr at ett menneske er mer verdt enn andre vesner på jorden. Dette åpner selvsagt ikke for unødvendig tortur av dyr, men hvis du kan redde et menneskeliv ved å ta livet av ett eller flere dyr, sier humanetikken at du må gjøre det.

fremhever den enkeltes menneskeverd, selvstendighet, ukrenkelighet og iboende verdighet

"Menneskeverd" gir seg selv, eller som det står i den amerikanske uavhengighetserklæringen:

We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness.

selvstendighet

Selvstendighet betyr at hvert menneske har rettigheter, som enkeltmenneske, og ikke som gruppe. Selvsagt er det enkelte rettigheter du får fordi du tilhører et kollektiv, er du klubbmedlem får du stemmerett ved årsmøte, som norsk statsborger får du visse rettigheter, som medlemsskap i folketrygden. Likevel er dine viktigste rettigheter, de som sikrer din frihet og liv aldri knyttet til noe annet gruppe, enten det er familien, parforholdet, stammen eller nasjonen. Disse rettighetene er deg garantert i kraft av at du er et menneske.

ukrenkelighet og iboende verdighet

Enkelte har en tendens til å krenkes av det meste i dagens samfunn, men med ukrenkelighet menes det ikke at du har rett til å ikke bli krenket. Selvsagt er det flott å forsøke å leve sitt liv på en måte som ikke krenker andre, men om et slikt samfunn hadde blitt realisert ville det kommet i konflikt med andre verdier, verdier som er vel så viktige.Ytringsfriheten har i de fleste tilfeller forrang foran ditt behov for ikke å føle deg krenket. I praksis er din ukrenkelighet den retten du har til beskyttelse mot handlinger og ytringer som ikke dekkes at mennesket rett til å ytre seg og til å utføre lovlige handlinger.

La meg eksemplifisere, dersom noen utfører blind vold mot deg har du blitt krenket. Det er ingen lov som gir andre rett til å utføre slike handlinger. Dersom noen plasserer et skjult kamera på badet og filmer deg, en film de så legger ut på internett har de krenket deg. Dette er riktignok en ytring, men en ulovlig sådan. Du har derimot ikke blitt krenket om noen håner troen din, her vil ytringsfriheten ha forrang. Du har heller ikke blitt krenket om noen nekter deg medlemsskap i det lokale bygdekoret fordi du er en vanskelig person, det finnes ingen lov som forbyr dem å gjøre dette. Selvsagt er det tvilstilfeller, men det er viktig å vite at din rett til ukrenkelighet og iboende verdighet ikke må komme på bekostning av andres rett til det samme.

I Norge er dette livssynet også kjent som humanetikk.

Humanisme og humanetikk brukes i dag ofte som synonymer, men det er viktig å huske at humanisme har en langt videre betydning enn humanetikk. En humanist kan være en som har studert humanistiske fag, som litteratur og historie, det kan være en filantrop - en menneskevenn, og ikke minst, det kan være en person som bekjenner seg til en religiøs form for humanisme. Humanetikere forsøker på ingen måte å hevde et monopol på humanismen, men de har skapt et livssyn hvor mennesket, og ikke noen guddommelige vesner er i sentrum. 

Humanismens virkelighetsforståelse, etikk og menneskesyn er basert på fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, empati og medmenneskelighet.

Her er det mange flotte ord, og for å tydeliggjøre dette vil jeg dele setningen inn i to deler. La oss begynne med siste delen.


fornuft og erfaring: dette forstår jeg som vitenskap og menneskets stadige behov for å utforske den verden vi lever i.

rasjonell og kritisk tenkning: med andre ord filosofi. Filosofien gir oss verktøy til å strukturere verden, den gir oss muligheter til å sette våre sanseinntrykk inn i system, og å utvikle metoder til å tilegne oss mer viten.

empati og medmenneskelighet: Hva er empati? De fleste har sikkert en passende definisjon på det, men la meg her bruke Max Scheelers inndeling av forskjellige psykologiske tilstander, og dele dem inn i kompati, empati, sympati, mimpati, transpati og unipati.

  • Kompati: å føle det samme. Når et barn blir født har gjerne mor og far samme følelser, de gleder seg over barnet. På samme måte, når en mor dør vil kanskje barna ha den samme følelsen. De har kompati, felles emosjoner.
  • Sympati: Å kjenne på andres følelser.
  • Empati: Å forstå andres følelser. Forskjellen på empati og sympati kan beskrives slik, empati er hjerne, sympati er hjerte. Har du høy empati vil du forstå hvordan en annen føler. Høy empati fører gjerne til høy sympati, men det trenger ikke være tilfelle. En svindler kan være empatisk, uten at det er mye sympati å spore.
  • Mimpati: Mimpati er ikke viktig i denne sammenhengen, men jeg nevner den likevel, siden den er med i modellen. Dette er evnen til å imitere andres følelser, noe blant annet skuespillere må være dyktige til.
  • Transpati: Transpati er når man overtar følelsene til gruppen du er med i. Dette vil man oppleve på konsert, på fotballkamp eller i situasjoner hvor en kan oppleve massesuggesjon.
  • Unipati: Når du overtar andres følelser. Dette kan skje når du er så opptatt av et annet menneske at når dette mennesket opplever glede, gjør du det samme. Alternativt, dersom dette mennesket opplever sorg, føler du den samme sorgen. Reaksjonene i etterkant av eksempelvis Dianas død kan kanskje forklares som en kombinasjon av unipati og transpati.

Så på hva skal den gode humanist bygge sin "virkelighetsforståelse, etikk og menneskesyn"? En kombinasjon av empati og sympati. Vi skal forsøke å forstå andre mennesker, men vi skal også kjenne på deres glede og sorg. Humanisten må føle sympatien, uten å havne i unipatiens klør, hvor vi lever for andre mennesker. Samtidig må humanisten alltid kjenne til farene ved transpatien. Empati og sympati gjør oss til humanister.

Samtidig er det viktig å se på disse tre, erfaring, rasjonalitet og empati som likeverdige, ikke ulikt parlamentarismen og maktfordelingsprinsippet. Empatien må alltid holdes i tømmene av erfaringen og rasjonalitetet, erfaringen må korrigeres av empati og rasjonalitet og ikke minst kritisk tenkning trenger empatien og erfaringen.

Lar du kun empatien og medmenneskeligheten styre, vil du kunne kjøpe fri en gruppe slaver, uten tanke på at du med dette skaper et marked for slavehandel og dermed blir skyld i at andre blir tatt til fange. Lar du rasjonaliteten styre uten empatien kan du legge grunnlaget for de verste diktaturer, hvor enkeltmennesket ofres på alteret til majoritetens kollektive lykke. Og til sist, baserer du livet på erfaring uten den kritiske sans åpner det for alternativmedisin og tro på spøkelser og klarsynte.

Det er også viktig å huske hva som IKKE står i manifestet:
Humanismens virkelighetsforståelse, er basert på fornuft og erfaring og rasjonell og kritisk tenkning, etikk og menneskesyn er basert på empati og medmenneskelighet.

Det kan synes til tider som om det blir framstilt som om humanismen virkelighetoppfatning er basert på vitenskap og rasjonalitet. Det er en påstand som er halvveis sann. Humanismens virkelighet er at andre mennesker har det vondt og har det godt. Virkelighetsoppfatningen er, eller bør være vel så mye preget av hva dine medmennesker føler, som hva verdens ledende astrofysikere hevder. Humanismen skiller seg også fra vitenskapen på dette punktet, hvis den ikke hadde gjort det ville det ikke vært snakk om et livssyn. Vitenskapen har ingen etikk, det er ingen som formulerer hypoteser om hvordan planetenes baner BURDE gått om skulle regnes som moralske planeter. Vitenskapen er viktig for humanismen, men den kan aldri være alt. Alle seks, både fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, etikk og menneskesyn bidrar til å forme humanismens syn på tilværelsen.

lørdag 5. mars 2016

Hvordan lette undervisningen med tverrfaglighet

Mesteparten av det som står i denne posten er bare synsing, så ikke ta alt som står her for god fisk. For alt jeg vet kan dette være en god ide i teorien, men vil ikke fungere i praksis. Det vet man imidlertid ikke før man prøver. En takk til gode kolleger for gode samtaler på arbeidsværelset som har gitt grobunn for disse tankene. 

I enkelte fag må man selvsagt følge boken mer slavisk enn andre, spesielt når senere kunnskap bygger på tidligere, som tilfellet er i matte. I andre fag, derimot er det større åpning for fleksibilitet. Samfunnsfag består av tre fag, historie, geografi og samfunnskunnskap, og det er ingenting i veien for å ta to kapitler historie på rad. Lærere i slike fleksible fag kan da forandre på årsplanen for at elevene kan gjennomgå samme tema samtidig. Dette tror jeg alle vil tjene på, elevene vil kunne fokusere på ett tema, og jeg er overbevist om at dette vil lette læringen. Samtidig vil dette tvinge lærerne til å diskutere det man gjør i klasserommet, noe som også vil føre til at kolleger kommer med gode forslag til gjennomføring at tema.

Nedenfor følger flere eksempler på mulige tverrfaglige tema:

Film
Du er engelsklærer og vil vise en film for elevene? Sjekk med samfunnsfaglæreren og norsklæreren. Kan du sette på en film som omhandler en historisk epoke? Kan norsklæreren samtidig bruke filmen i en filmanalyse? Samtidig gir dette deg en mulighet til å se hele filmen uavbrutt. Ellers kan man se film om unge mennesker og seksualitet og trekke inn filmen i KRLE-faget. Det bør bli slutt med at en film bare skal brukes i ett fag.


Grammatikk
Er du norsklærer og skal repetere verb, kan det være en ide å ta en prat med læreren som underviser i fremmedspråk. Har de preteritum friskt i minnet, hvorfor ikke lære dem det samtidig i tysk og engelsk? Det vil heller ikke skade å ta en prat om andre tema, norsklæreren kan gjøre mye for å legge grunnlaget for en god grammatikkforståelse. Det hadde nesten vært interessant å gjennomføre en felles prøve, hvor de skal bøye verb i preteritum på norsk, engelsk, tysk og fransk (selvsagt hopper elevene over franskdelen om de har valgt tysk og vice versa). Etterpå hadde hver lærer rettet sin del. Og skal elevene lære om kasus, hva om norsklæreren terper litt setningsanalyse i timene før tysklæreren går i gang med det?

USA og Storbritannia
De fleste kapitler i engelskbøkene har et tema som elevene lærer om samtidig som de lærer språket. Blant annet kan det være et kapittel som omhandler USA, hvor de lærer om den amerikanske kulturen og historien. Hvorfor ikke forsøke å gjennomgå dette samtidig som man lærer om USA i samfunnsfag?

Olje
Skal elevene lære om olje i naturfag? Hvorfor ikke gjøre det samtidig som samfunnsfaglæreren snakker om det norske oljeeventyret?

Etikk
Hva om KRLE- og samfunnsfaglæreren samtidig snakker om etikk og andre verdenskrig? Det finnes mange etiske problemstillinger fra WW2 som kan brukes, hvorfor ikke gjøre det når de har det friskt i minnet?

Religiøs kunst
Her kan samfunnsfag-, kunst- og KRLE-læreren finne mye felles stoff de kan undervise i samtidig. Lærer de om Michelangelo? Flott, bruk tiden til å snakke om bibelhistorien. Lærer de om reformasjonen? Flott, vis noen av kunstverkene til protestantiske kunstnere og sammenlign med katolske.

Til slutt
Ellers er det mange andre tema som blir tatt opp i flere fag, og som dermed enkelt kan undervises i samtidig. Dette krever imidlertid at lærere kikker i bøkene til andre fag enn deres eget og ser etter mulige emner å samkjøre. Grunnen til at jeg skriver dette nå er at det kan være litt sent for inneværende skoleår å gjennomføre mye tverrfaglighet, men om man begynner nå, kan dette bli ganske bra til neste år.

Ellers er jeg interessert i tips på tverrfaglige emner, så om du kjenner til noen, føl deg fri til å skrive dem i kommentarfeltet, så vil jeg oppdatere posten